STOLT av egen innsats

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag deltar Erik Solheim på EUs uformelle miljøvernministermøte i Praha. Der vil han snakke varmt for Norges forslag om å skaffe penger til klimatiltak i u-land ved å auksjonere to prosent av de internasjonale klimakvotene.

– Fordi det er de rike landene som kjøper klimakvoter, så er det de som vil betale. Forslaget vil kunne bringe i størrelsesorden 140 milliarder norske kroner til internasjonale tiltak for klimatilpasning, som syklonvern, tilpasning til et varmere klima og flomregulering.

– Er ikke handel med klimakvoter først og fremst en norsk oppfinnelse for å kunne fortsette å pumpe opp olje i stort tempo?

– Dette forslaget må ikke blandes sammen med debatten om klimakvoter. Nei, definitivt ikke. Det ville være å tillegge Norge altfor stor innflytelse å tro at det er vi som har funnet på dette. Dette er EUs viktigste virkemiddel, og noe som amerikanerne arbeider for å få i løpet av året.

– Men hvorfor er da miljøbevegelsen så skeptisk til kvotehandelen?

– Den mest fornuftige og viktigste kritikken av kvotehandelen er at den har en tendens til å bringe pengene til de billigste og enkleste tiltakene først. Teknologisk endring kommer ikke ved billige tiltak i utviklingsland, men ved strammere reguleringer i California, Japan eller Norge, altså de mest avanserte markedene.

– James E. Hansen i NASA mener kvotehandel er et trist system, fordi det fører til at mange land prøver å sno seg unna forpliktelser, heller enn å redusere egne utslipp. Hva vil du si til det?

– Også det er en kritikk som har mye for seg, men desto viktigere er det at vi får et kvotesystem som er mest mulig omfattende og med færrest mulig unntak. Og det har Norge forsøkt å bidra til. Da han var i Norge, diskuterte jeg dette grundig med ham. Det er ikke det at hans kritikk ikke har noe for seg, men det fins for øyeblikket ikke noe alternativ til kvotesystemet.

– Hvorfor har ikke Norge greid å redusere utslippene etter Kyoto-forhandlingene?

– Fordi det ble tatt en serie gale avgjørelser i 1990-åra og utover, som bidro til å bringe utslippene opp.

– Hva er de verste beslutningene på det området i Norge?

– Jeg var veldig skeptisk til utbyggingen av gasskraftverkverk og til Melkøya-utbyggingen. Generelt vil kvotesystemet først virke godt når det begynner å strammes til, slik at kvoteprisen går opp, og man tvinges til tiltak.

– Tror du Norges sterke satsing på kvotehandel kan bli en sovepute? Tyskland og England har jo greid å redusere utslippene sine.

– Det hører med til bildet at vi i tillegg til kvotesystemet satser enormt sterkt på karbonfangst og lagring, som er teknologiutvikling som ikke kommer gjennom kvotesystemet. Vi er internasjonalt ledende i vår satsing på regnskog, og det kommer heller ikke gjennom kvotesystemet.

– Er du stolt av Norges innsats på dette området?

– Ja, jeg er stolt av innsatsen vi har gjort etter at vi overtok, men vi har en veldig stor gjeld å nedbetale, etter gale, tidligere beslutninger.