KREVENDE: Daværende oberstløytnant Bård Reidar Solheim ledet den norske F-16-skvadronen som deltok i Libya. Han mener oppdraget var krevende for de norske pilotene.

Foto: Anders Vanderloock / Scanpix
KREVENDE: Daværende oberstløytnant Bård Reidar Solheim ledet den norske F-16-skvadronen som deltok i Libya. Han mener oppdraget var krevende for de norske pilotene. Foto: Anders Vanderloock / ScanpixVis mer

Libya-rapporten:

- Stolt av jobben vi gjorde i Libya

Libya-utvalget mener NATO-operasjonen Norge deltok i var avgjørende for å fjerne Muammar al-Gaddafi fra makten. SV-leder Audun Lysbakken mener konklusjonen skurrer.

- Alle målene vi var med og ta ut er noe jeg kan stå rakrygget for, sier Bård Reidar Solheim til Dagbladet etter at Libya-utvalget la fram sin rapport i dag.

Solheim ledet den norske operasjonen fra bakken på Kreta i 2011.

- Vi hadde et klart mandat. Vi skulle hjelpe de sivile, sier Solheim.

I rapporten konkluderer utvalget, som har vært ledet av Jan Petersen (H), med at operasjonen hadde et folkerettslig grunnlag, i og med at målet var å beskytte sivile.

Utvalget var likevel tydelige på at norske myndigheter åpenbart visste at de andre landene som deltok i NATO-operasjonen ønsket regimeskifte, og at operasjonen var av avgjørende betydning for regimets fall. Fra andre lands myndigheter, både USA, Frankrike, Storbritannia og resten av ledelsen i NATO, var det et uttrykt mål å få fjernet Muammar Al-Gaddafi fra makten.

Gaddafi, som hadde sittet med makten siden 1969, ble til slutt funnet drept av opprørere.

- Utvalget peker på at stormaktene ønsket regimeendring, men mener samtidig at operasjonen hele tiden var innenfor FN-mandatet om kun å beskytte sivile. Det fremstår for meg som en motsetning, og burde vært problematisert mer, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Gadhafi var ikke et mål

- Vi hadde klare retningslinjer på at vi ikke skulle gå etter Gaddafi hvis vi fikk vite noe om ham, sier Solheim, som også selv gjorde flyvninger under oppdraget.

Ifølge amerikanske militære kilder, var det to norske fly som bombet Gaddafis residens i Tripoli natt til mandag 25.april 2011. Dette meldte NRK Brennpunkt i 2013. Tre personer skal ha blitt drept, og 45 skadet i angrepet, ifølge NRK. Journalister fra den amerikanske tv-kanalen NBC i Tripoli skal ha sagt at det ikke fantes militære installasjoner i nærheten av det norske bombemålet.

Solheim ønsker ikke å kommentere enkeltoppdrag, men sier at dersom et slikt mål ble tatt ut, må målet også ha vært ansett som militært.

Stoltenberg: - Klart FN-mandat

Solheim forklarer at noen av målene var forhåndsplanlagte, mens i mange tilfeller ble pilotene sendt ut i store områder for å leite etter mål.

- Det var klare retningslinjer for hva vi kunne gjøre. Hvis vi fant mål som var innenfor rules of engagement, så kunne vi velge å droppe bomber på det, sier Solheim.

- Det var ganske mye pilotene måtte vurdere. Det var krevende for dem, men vi har ingen indikasjoner på at det ble gjort noe galt, sier Solheim.

Jens Stoltenberg, som var statsminister da beslutningen ble tatt, sier at han ikke kan gå inn på detaljene i rapporten, men at operasjonen hadde et klart FN-mandat.

- Det er viktig å samle erfaring og kunnskap fra Libya-operasjonen. Jeg har derfor delt erfaringene mine med utvalget som har evaluert den sivile og militære innsatsen under operasjonen, skriver Stoltenberg i en epost til Dagbladet.

Sp: - Gaddafi var ikke et tema

I rapporten heter det at norske myndigheter hadde liten selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før det ble besluttet å sende norske kampfly.

- Jeg oppfatter det som en riktig konklusjon, sier Liv Signe Navarsete til Dagbladet.

Navarsete understreker at regimeskifte ikke var et tema da avgjørelsen ble tatt.

- I våre diskusjoner var det å ta ut Gaddafi aldri et tema.

- Diskuterte dere ikke mulige problemer rundt at allierte som skulle delta i operasjonen hadde andre mål enn Norge?

- Det vi diskuterte var grunnlaget vi skulle ta beslutningen på, og vårt ønske om å utsette vedtaket til regjeringskonferansen følgende mandag. Situasjonen i Benghazi hang over oss, alle instanser enige om at det var i ferd med å skje et folkemord, og at det måtte forhindres.

Navarsete er lettet over utvalgets konklusjon, men er enig i at det var dårlig informasjonsgrunnlag, for lite skriftlighet og stort tidspress, som førte til en dårlig prosess.

- Det var for lite fokus på exit-strategi, hva som skulle skje videre i Libya. Vi burde definitivt vært mer frampå på det politiske sporet. Det var forsøk fra norsk side, men i og med at Gaddafi nektet å delta i samtaler, så kom man ingen vei, sier Navarsete.

Også i rapporten konkluderes det med at et fungerende politisk spor kunne ha ført til en mindre kaotisk overgangsprosess i Libya enn det som ble tilfellet.

SV: - Gode grunner til å si ja

- Det var gode grunner til å si ja til intervensjon med grunnlag i mandatet fra FNs sikkerhetsråd om å beskytte sivilbefolkningen. Krigen utviklet seg likevel til en regimeendringskrig, som var noe helt annet enn FN-resolusjonen la opp til og noe annet enn vi sa ja til, sier Lysbakken.

Utvalget har også kommet fram til at Grunnloven bør gi klarere føringer for hvilke internasjonale operasjoner norske styrker bør brukes i, og når og hvordan Stortinget skal involveres. Lysbakken mener utvalget ikke går langt nok i sine forslag.

- Vi kommer til å foreslå at all fremtidig krigsdeltagelse må vedtas Stortinget, slik de gjør i Danmark, sier Lysbakken, som også vil ta initiativ til at rapporten behandles i Stortinget.

Rødts Bjørnar Moxnes stiller seg undrende til konklusjonene i rapporten.

- Dette var en krig på feilaktig grunnlag, med katastrofale konsekvenser, sier han.

- Vi stiller oss undrende til at utvalget kan konkludere med at bombinga ikke brøt folkeretten. Det fantes to FN-resolusjoner om Libya, men ingen av dem handlet om å bombe fram regimeskifte, sier Moxnes, som mener at mye av grunnlaget for intervensjonen var desinformasjon.