Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stolt Kydland fikk Nobelprisen

Matteprofessoren var varm om hjertet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En rørt professor Finn E. Kydland kunne fredag motta Nobelprisen i økonomi fra kong Carl Gustaf i en festpyntet Konsertsal i Stockholm .

- Jeg finner ikke ord for å beskrive hvordan dette føles, sa Kydland til nyhetsbyrået TT etter å ha mottatt prisen fra kong Carl Gustaf fredag kveld.

Sammen med ni andre Nobel-vinnere var Kydland i Stockholm for å bli hedret av den svenske kongefamilien og annen øvrighet.

- Dette føles veldig bra, og jeg er varm om hjertet, sa Kydland før han skulle i festmiddagen fredag kveld.

Mange gratulanter

Gratulantene har stått i kø i snart to måneder etter at professor Finn E. Kydland (61) fikk den gledelige meldingen fra Stockholm om at han var tildelt nobelprisen i økonomi for 2004.

Gledesmeldingen fra Svenska Akademien kom mens Kydland var midt i en forelesning ved sitt gamle lærested, Norges Handelshøyskole i Bergen, der han har en professor 2-stilling. Forelesningen ble avbrutt med klappsalver fra studentene, og feiringen begynte umiddelbart.

Statsminister Kjell Magne Bondevik og finansminister Per-Kristian Foss var blant de første gratulantene, tett fulgt av sentralbanksjef Svein Gjedrem. Men aller først ute var forskerkollegene ved Handelshøyskolen, med rektor Per Ivar Gjærum i spissen.

Kydland, som deler prisen med amerikaneren Edward Prescott (63), får den høye utmerkelsen for «sitt bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori, den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturenes drivkrefter», som det så fint heter i begrunnelsen fra Svenska Akademien.

Jærbu med vyer

Kydland er oppvokst på Jæren, men er i dag professor ved University of California i Santa Barbara i California og Carnegie Mellon University i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania. Det var over et glass øl på en bar i Pittsburgh at professoren først møtte Tonya Schooler, kjæresten som han hadde med til festlighetene i Stockholm.

Mor, som fortsatt bor på Jæren, og søskenflokken var med til Stockholm. Kydland berømmer gjerne sin mor - ikke minst fordi hun er den eneste som kan servere yndlingsretten hans, blodkumle.

Når Kydland ikke driver med økonomiske modeller og underviser studenter i Norge og USA, kan han dyrke sin store lidenskap: fotball, særlig argentinsk fotball.

- Det er fantastisk fargerikt å gå på fotballkamp i Argentina, og jeg anbefaler en slik opplevelse på det varmeste, sier Kydland som har Diego Maradona-klubben Boca Juniors som sitt favorittlag.

Tredje nordmann

Kydland er tredje nordmann som får nobelprisen i økonomi, som ble innstiftet i 1968 i forbindelse med markeringen av 300-årsjubileet for den svenske sentralbanken. Prisen er i år på 10 millioner svenske kroner.

Ragnar Frisch delte den første prisen med nederlenderen Jan Tinbergen i 1969, og Trygve Haavelmo mottok den samme æresbevisningen 20 år senere.

Sammen med Kydland har de alle satt spor etter seg, og nobelprisene har uten tvil bidratt til at økonomifaget står mye sterkere ved norske universiteter og høyskoler enn det som er vanlig i mange andre land.

Kydlands makroøkonomiske analyser har hatt stor betydning for praktisk penge- og finanspolitikk, og nå bidrar hans modelltenkning også med klingende mynt til familiekassa.

Arbeidet til Kydland og Prescott har preget reformene av sentralbanker og omlegging av pengepolitikken i mange land fra 1990-årene og til i dag.

Mange gode råd

Økonomiprofessor og tidligere statsråd Victor Norman synes det er både gøy og inspirerende at lille Norge på kort tid har fostret tre nobelprisvinnere i økonomi.

Og han kan vanskelig tenke seg noen som har fortjent prisen bedre enn Kydland.

En av prisvinnerens mest påaktede hypoteser er at det beste vil være om myndighetene fører en konsistent og forutsigbar økonomisk linje.

- Myndighetene bør føre en politikk som er forutsigbar, slik at vi vet hvordan vi skal forholde oss om fem år. Den beste medisin er ikke alltid å løse problemene straks de oppstår, men å trekke lange linjer fremover, sier Norman.

Både Kydland og Prescott er overbeviste tilhengere av et lavere skattenivå. Kydland mener det offentlige blander seg opp i altfor mye. Han mener skattene bør ligge på et nivå som belønner den menneskelige kapital.

- Men hvis befolkningen synes at landet fungerer bra med høy skatt, så skal heller ikke jeg klage, sa Kydland i et intervju med Dagens Næringsliv dagen før han kledde seg i kjole og hvitt for å motta Nobels økonomipris fra kong Carl Gustafs hånd.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media