Stolte på Marit Christensen

Gallerieier Johan Galtung hevdet i dag i retten at Elfad Badirkanov aldri hadde fått ta hånd om de verdifulle smykkene hvis det ikke hadde vært for at Marit Christensen var med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gallerieier Johan Daniel Galtung forklarer seg i formiddag i smykkesaken i Oslo byrett.

Galtung overlot i 1998 en pudderdåse og et sigarettetui - begge i gull - til Elfad Badirkanov. Aktor Anne Maria Haarr spurte Galtung om hvordan han kunne vise en slik tillit til en vanlig publikummer.

- Jeg respekterer Marit Christensen høyt for den dyktige kvinnen hun er, svarte Galtung. Han svarte på direkte spørsmål at han ikke ville stolt på Badirkanov hvis ikke Christensen hadde vært inne i bildet. Galtung hevdet også at heller ikke smykkekunstneren Guinness Aschan ville hatt tillit til Badirkanov hvis det ikke var for Marit Christensen.

Planla ikke smykkesalg

Ifølge Galtung var det ham som ba Guinness Aschan om å ta med seg smykkene sine i forbindelse med utstillingen i Oslo i 1998. Guinness Aschan skal først ha ment at det var unødvendig, i og med at smykkene ikke skulle være med i noen salgsutstilling. Hun tok dem likevel med til Oslo i anledning 80-årsdagen sin.

Badirkanov fattet stor interesse for Guinness Aschans smykker, og Galtung sa at han virket å ha gode kunnskaper om smykker og steiner. Guinness Aschan var likevel ikke interessert i å selge smykkene ifølge Galtung.

Skiftet mening

I forbindelse med at Guinness Aschan på telefon ble bedt om hjelp til et eiendomskjøp i London, vurderte hun likevel Badirkanovs tilbud om å selge smykkene på nytt. Galtung hevder at Badirkanov fortalte ham og Guinness Aschan at han kjente flere saudiarabiske fyrster, og at han ønsket å selge smykkene til en av disse. Ifølge Galtung fikk både han og Guinness Aschan et godt inntrykk av Badirkanov. I forbindelse med at Galtung og Guinness Aschan overlot verdigjenstandene sine til Badirkanov, sa Galtung at de begge ble entusiastiske ved tanken på at fyrster og denslags skulle være kjøpere.

- Russland aldri aktuelt

- Russland var aldri nevnt som et mulig salgssted for gjenstandene, sa Galtung. - Guinness Aschan har til meg gitt uttrykk for at hun aldri ville gitt fra seg smykkene hvis hun hadde visst at Russland var inne i bildet.

Galtung synes ikke det er rart at Guinness Aschan leverte fra seg kunstverkene sine uten å skrive noen form for kontrakt.

- Slike forretninger er ofte bassert på tillitsforhold, og vi hadde det gemyttlig og hyggelig sammen, sa Galtung.

- Ringte Marit daglig

På ett tidspunkt skal Badirkanov ha fortalt at det største smykket var solgt i Russland, og Marit Christensen skal ha sagt at det var vanskelig å få penger ut av Russland.

- Det ville være rart hvis Marit Christensen ikke visste noe om disse tingene. Marit Guinness Aschan og jeg ringte henne daglig i ett år, sa Galtung i retten i dag.

Medeier i smykkeforretning

Johan Galtung hevdet også i retten at han på ett punkt fikk rede på at tiltalte var medeier i en smykkebutikk i Moskva som oppbevarte Guinness Aschans smykker. Han stiller seg uforstående til at Badirkanov har sagt at smykkene trengte reparasjon.

Det er mulig at tiltaltes ekskone, Marit Christensen, vitner senere i dag i Oslo byrett.

Galtung sa i dag at hans venninne Marit Guinness Aschan har tatt denne saken så tungt at hun ligger på sykehus.