- FEILINFORMERTE: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på høring i Stortinget om Maria Amelie-saken i går. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
- FEILINFORMERTE: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på høring i Stortinget om Maria Amelie-saken i går. Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

- Stoltenberg feilinformerte Stortinget om Amelie-saken

Statsministeren hevdet at loven forbyr å ta hensyn til at Maria Amelie har bodd mange år i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsminister Jens Stoltenberg feilinformerte Stortinget under gårsdagens spontan- spørretime i Maria Amelie-saken, mener juridisk ekspertise Dagbladet har snakket med.

Dette uttalte Jens Stoltenberg i Stortinget i går:

«Derfor har også lovene nå blitt utformet slik, at den tiden man er i landet ulovlig telles ikke, når man skal vurdere om man har særlig tilknytning til riket.»

Statsministeren ble presset kraftig av opposisjonen om regjeringen og politiets håndtering av den 25-årige asylsøkeren Madina Salamova. Hun er kjent under forfatter-pseudonymet Maria Amelie. Salamova har bodd ulovlig i Norge i snart ti år og ble arrestert utenfor Nansenskolen 12. januar.

- Feilinformerer Nå beskyldes statsministeren for å ha feilinformert Stortinget med sitt svar.

- Uttalesen fra Stoltenberg er ikke riktig. Noen vil vel oppfatte at dette er feilinformering av Stortinget, sier postdoktor Terje Einarsen ved Det juridiske fakultet i Bergen.

- Det står verken i loven eller forskriftene at ulovlig opphold ikke skal regnes med når man vurderer tilknytning til riket, sier Einarsen

Einarsen forsker på statsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Han får støtte av Advokatforeningen.

- Det står ikke i utlendingsloven at det ikke er tillatt å ta hensyn til ulovlig oppholdstid når utlendingsforvaltningen vurderer en persons tilknytting til riket, sier Bente Mostad Tjugum, som leder utvalget for asyl- og utlendingsrett i Advokatforeningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Laget fleksibelt Forskjellen kan være viktig for dem som har bodd mange år ulovlig i Norge. Regelverket åpner nemlig for at personer med «særlig tilknytning til riket» kan få opphold i Norge. Hvorvidt det faktum at Salamova og andre papirløse har levd mange år i skjul kan gi dem en sterk «tilknytning til riket», kan påvirke utfallet i en eventuell søknad om opphold.

Einarsen peker på at regelverket er laget fleksibelt, slik at politikerne og regjeringen kan endre forvaltningens praksis dersom de ønsker det, men uten å endre loven fra Stortinget.

I så fall kan de også velge å anerkjenne at ulovlig opphold i Norges i visse tilfeller kan gi «tilknytning til riket».

Utelukker Amelie I svarene til opposisjonen redegjorde Stoltenberg også for hvordan personer kan få opphold til Norge dersom det foreligger «sterke menneskelige hensyn». Blant disse hensynene er «særlig tilknytning til riket».

I sitatet gjengitt over utelukker altså Stoltenberg at den russiske statsborgeren kan omfattes av kriteriet, ettersom hennes opphold i Norge har vært ulovlig.

REGJERINGENS HODEPINE: Madina Salamova må melde seg hver dag for politiets utlendingsenhet, med ferdig pakket koffert. Noen få kvartaler unna i Regjeringen jobbes det døgnet rundt for å finne løsninger som alle de tre partiene kan leve med. Her blir hun fulgt av kjæresten Eivind Trædal. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REGJERINGENS HODEPINE: Madina Salamova må melde seg hver dag for politiets utlendingsenhet, med ferdig pakket koffert. Noen få kvartaler unna i Regjeringen jobbes det døgnet rundt for å finne løsninger som alle de tre partiene kan leve med. Her blir hun fulgt av kjæresten Eivind Trædal. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Om dette var en lov, slik Stoltenberg hevder, så betyr det at Stortinget har bestemt at det er slik. Men det har altså ikke Stortinget bestemt, sier Einarsen

- Stoltenbergs tolkning av loven er heller ikke hjemlet i noen forskrift, hevder Einarsen.

Svarer Dagbladet rettet i går flere henvendelser til statsministerens kontor og og Justisdepartementet (JD) om hvilken lov statsministeren henviste til i gårsdagens innlegg i Stortinget.

Statssekretær Pål Lønseth i JD henviser til både utlendingslovens paragraf 38, paragraf 90 og et rundskriv sendt fra ledelsen i UDI til de ansatte om hvordan UDI skal vedta utvisninger av utlendinger.

- Lovene Lønseths henviser til gir ikke dekning for statsminsterens uttalelse om at praksisen med ulovlig opphold ikke kan telle med når man vurderer personers tilknytting til riket. Rundskrivet fra UDI er ingen rettskilde, sier Einarsen.

- Man kan fremdeles utvikle en praksis som gir et annerledes resultat for en del papirløse, selv med dagens lover og regler. For eksempel har man etter loven adgang til å vektlegge at et ulovlig opphold kan ha en unnskyldende eller formildende årsak, som at man kom til Norge som barn, sier Einarsen.