MØTER POLITIKERE OG NÆRINGSLIVSTOPPER: Slik jobber FNs spesialutsending for klima, Jens Stoltenberg, i Davos for å legge grunnlaget for en best mulig klimaavtale i 2015. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
MØTER POLITIKERE OG NÆRINGSLIVSTOPPER: Slik jobber FNs spesialutsending for klima, Jens Stoltenberg, i Davos for å legge grunnlaget for en best mulig klimaavtale i 2015. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.Vis mer

Stoltenberg gjør klimaframskritt i Davos

Jens Stoltenberg jobber i Davos for å forberede klimaavtalen i Paris i 2015. Nå lover storaktører å stanse hogst av regnskog.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAVOS (Dagbladet): Jens Stoltenberg løper fra møte til møte og er vanskeligere å få tak i enn statsministeren. Som FNs spesialutsending for klima er jobben hans å forberede en så god klimaavtale som mulig på det avgjørende klimatoppmøtet i Paris neste år.

- Her treffer jeg mange mennesker som er avgjørende i klimaarbeidet. Jeg diskuterer med dem hvordan vi kan få øke mulighetene for en god avtale i Paris, men også hva vi kan gjøre på enkeltområder. Vi må handle mens vi forhandler, sier Stoltenberg.

Det har kommet gjennombrudd i Davos, sier Stoltenberg.

Stopper palmeolje fra regnskog Han har truffet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, lederen av Verdensbanken Jim Kim, EUs klimakommisær Connie Hedegaard, FNs klimaoverhode Christiana Figueres, Microsoft-gründer Bill Gates og Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, som er ansvarlig for toppmøtet i Paris.

Men det er i møter med næringslivet at det har kommet konkrete framskritt foreløpig.

- Her i Davos har flere internasjonale selskaper varslet at de ikke lenger vil kjøpe palmeolje fra avskoget land. Det er veldig gode nyheter, sier den tidligere statsministeren til Dagbladet.

Disse selskapene er gigantene Unilever, Nestlé og Wilmar, og de aktuelle landene er regnskoglandene Indonesia og Malaysia.

Kjemper mot fossilsubsidier I arbeidet opp i mot de enkelte landene bruker FNS klimautsending Verdensbankens analyser og går gjennom landenes forutsetninger og muligheter.

- Så legger vi fram en meny for hvert enkelt land, og spør hva de kan bidra med, sier Stoltenberg.

Han har fire prioriterte områder der han forsøker å få det internasjonale samfunnet med på konkrete tiltak:

Regnskogbevaring, utrulling av teknologiske løsninger som elbiler og solceller, CO2-kvoter og CO2-prising og fjerning av subsidiene til fossilt brennstoff.

- Regnskogbevaring er en av suksessfortellingene i klimakampen. Elbiler og solceller handler om å tenke nytt og smart. Det å sette en pris på CO2-utslipp er det enkelttiltaket som gir størst reduksjoner og kan endre måten økonomien virker på. Bedriftene blir miljøvennlige fordi det lønner seg. EU-kommisjonen har nettopp foreslått å senke antallet kvoter og strammetreglene og de har satt et nytt mål om 40 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. Det finnes regionale CO2-kvotesystemer også i andre deler av verden, som i California, i Sør-Korea og i flere regioner i Kina. Subsidier til fossilindustrien utgjør i dag 500 millioner dollar. Til sammenligning ble det under klimatoppmøtet i København i 2009 lovet 100 millioner dollar til klimatiltak i fattige land. Subsidiene koster dyrt og de øker utslippene, sier Stoltenberg.