Stoltenberg i Midtøsten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Jens Stoltenberg er på offisielt besøk i Midtøsten. Han besøker Libanon, de norske styrkene i UNIFIL på Kypros, Israel og Vestbredden. Men han drar ikke til Gaza der palestinernes statsminister Ismail Haniya fra Hamas oppholder seg. Stoltenberg opprettholder regjeringens boikott av Hamas, selv om den vestlige boikottlinjen på flere måter har spilt fallitt, og nå bidrar til å låse situasjonen i stedet for å løse den.

Det er mange og gode grunner til å tro at det var bevisst at Israel og USA straks etter det palestinske valget der Hamas vant stort, gikk til boikott av Hamas. Ariel Sharons arvinger i den israelske regjeringen til statsminister Ehud Olmert, vil ikke ha en palestinsk motpart. Olmert vil handle ensidig, uten forhandlinger.

Som betingelse for å løse opp boikotten ble det stilt krav om at Hamas skulle erklære at den nye regjeringen ville anerkjenne Israel, respektere tidligere avtaler og avvæpne sin milits. De to første kravene er rimelige. Kravet om avvæpning er ikke like selvsagt siden Israel er en overlegen militær makt, og bruker militærmakt i kampen mot palestinere.

Forsøkene som Norge har støttet, på å stable på beina en teknokratregjering i de palestinske områdene, har foreløpig mislyktes. En slik regjering vil for øvrig heller ikke ha fullmakter til å bringe en fredsprosess framover. Mens statsminister Stoltenberg er på besøk i området, hersker det borgerkrig mellom de ulike palestinske grupperingene. Urolighetene ble utløst av at president Abbas vil lyse ut nyvalg. Norge støtter et slikt valg. Talsmenn fra Hamas bestrider at Abbas har oppløsningsrett. Den palestinske grunnloven sier ikke noe om dette. Men historien er full av eksempler på at demokratier har utviklet seg uten bokstavelig feste i den skrevne konstitusjonen. Storbritannia har ikke engang en nedskrevet grunnlov. Men det er en forutsetning at et klart flertall i befolkningen godtar framgangsmåten dersom den skal vinne legitimitet og bli respektert.

Nyvalg kan være en vei ut av dagens kaos, men det er et høyt og svært usikkert spill.