Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stoltenbergs FN

Sjansene er størst for at også Stoltenbergs forslag havner på den store skraphaugen av tidligere forslag til å reformere FN.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag skal panelet som Jens Stoltenberg leder sammen med statsminister Lusia Diaz Diogo fra Mosambik og Pakistans statsminister Shaukat Aziz bli ferdig med sine forslag til å gjøre FN mer effektivt på blant annet bistand og miljø. De kommer til å foreslå beskjedne reformer sammenliknet med forslagene som avtroppende generalsekretær Kofi Annan la fram for hele FN i vinter. Annans forslag møtte veggen som helt konkret er FNs fem faste medlemmer av Sikkerhetsrådet med USA i spissen. Forslagene fra Stoltenbergs panel har kanskje en liten mulighet til å bli delvis gjennomført, men realistisk vurdert er sjansene størst for at også de havner på den etter hvert store skraphaugen av tidligere, mislykkete forslag til å reformere FN.

Den gordiske knuten som hittil ikke har latt seg hogge over, er at de opprinnelige stifterne av verdensorganisasjonen, også her med USA i spissen, fikk traktatfestet spesielle rettigheter da FN ble grunnlagt. Medlemslandene som er kommet til etter avkoloniseringen i 1960-åra, sikret seg for sin del rettigheter og fordeler i FNs underorganisasjoner med til dels ganske betydelige pengestrømmer.Kofi Annans vidtfavnende reformforslag var en trussel mot vetolandenes maktstilling i Sikkerhetsrådet, og kom derfor ingen vei. Forslagene fra Stoltenbergs panel truer posisjoner og bein som lenge er blitt forvaltet innenfor gruppen av land som ikke har faste plasser eller innflytelse i Sikkerhetsrådet. Der kan Stoltenbergs forslag komme til å strande.«Hensikten er å gjøre FN bedre. Mer effektiv organisering gir mer hjelp,» sa Stoltenberg da panelet møttes i Den gamle logen i Oslo. Problemet er at mange ledere i utviklingslandene ikke tror at dette er panelets virkelige agenda. Mistanken er at Stoltenbergs oppdrag går ut på å spare penger slik at rike land kan nøye seg med å gi mindre til FNs arbeid. Særlig tror mange av småkongene i FNs konglomerat av organisasjoner og «direktorater» med personell på poster spredd ut i hele verden, at kutt og innsparinger for å ta fra nettopp deres stillinger penger og makt, er selve formålet med denne reformprosessen.

Det er all grunn til å ønske Stoltenberg og panelet lykke til, og inderlig håpe at de lykkes med å effektivisere arbeidet i FN. Vanstellet, sløseriet og skandalene innenfor organisasjonen har lenge vært den største trusselen mot FNs framtid. I mer enn tretti år har institusjoner som The Heritage Foundation høstet av denne rike grøden til sitt arbeid for å undergrave FNs stilling og skaffe den amerikanske høyresiden et samlende fiendesymbol. The Heritage Foundation lyktes med å spille en viktig rolle i valgkampen da Ronald Reagan vant valget i 1980 og sendte president Jimmy Carter hjem til Plains i Georgia. Det førte til gylne tider for denne konservative tenketanken og dens etter hvert mange avleggere som har motstand mot verdensorganisasjonen FN til felles. De kverner alle sammen ut rapporter som er fulle av avsløringer om FN.Dessverre for FN har organisasjonen selv bidratt til å gjøre dette undergravingsarbeidet enklere enn det burde ha vært. Resultatet var at president George W. Bush og hans konservative rådgivere helt fra starten av snudde ryggen til FN.

President George Bush selv gjorde spørsmålet om en ny resolusjon i Sikkerhetsrådet med klar støtte til bruk av militær makt for å fjerne Saddam Hussein i Irak i 2003 til et spørsmål om hvorvidt FN ville «være relevant» i framtida. Bush fikk ingen ny resolusjon og Kofi Annan erklærte at USAs og Storbritannias invasjon av Irak var i strid med folkeretten. Det økte forakten for FN i maktens korridorer i Washington.Det er først nå, etter at problemene tårner seg opp på alle frontavsnitt for USAs alenegang, at den amerikanske avvisningen av FN er blitt svekket. Men trolig er det for lite og for seint til at mistanken om at USA kun bruker FN til å fremme sine egne politiske formål, blir borte i hovedstedene rundt om i verden. Den skepsisen bidrar i høy grad til å gjøre det vanskeligere å få gjennomført forslagene som etter hvert vil komme ut av samtalene i Den gamle logen i Oslo.Men det er all grunn til å ønske Stoltenberg lykke til, selv mot tunge odds.