Stoltenbergs klimabrudd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har verdensrekord i å sette seg ambisiøse klimamål, og rekord i å bryte dem. Vi var det første landet i verden som satte oss mål om å stabilisere CO{-2}-utslippene. Stortinget vedtok i 1989 at de norske utslippene i 2000 ikke skulle være høyere enn i 1989. I år 2000 var de godt over 20 prosent høyere, men ingen ble stilt til ansvar for løftebrudd. Mange av dem som vedtok målet, var ikke lenger i politikken.

For to år siden lovte Stoltenberg Ap-landsmøtet at Norge skal bli klimanøytrale i 2050. Et mål han seinere måtte skjerpe til 2030, når han selv fyller 71 år. Det er mye vi ikke veit om 2030, men en ting vi veit er at sjansene for at Stoltenberg fortsatt er statsminister, er svært små. Dermed slipper han å stå ansvarlig dersom løftet brytes.

Vi jublet for Stoltenbergs løfter. Nå skulle det endelig tas et krafttak for å få ned utslippene av klimagasser. Forventningene var store, og Stoltenberg la lista høyt. Og rett skal være rett, noe positivt har skjedd med økte bevilgninger til jernbane, gang- sykkelveier og energieffektivisering. I tillegg skal Norge bruke 15 mrd. på å stanse avskoging av regnskog, som står for 20 prosent av de globale CO{-2}-utslippene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette holder ikke. Skal vi nå målet om karbonnøytralitet innen 2030, må det kraftigere lut til. I løpet av det året Stoltenberg brukte det meste av sin landsmøtetale på klima, satte Norge nye utslippsrekorder, hovedsakelig på grunn av Statoils Snøhvit-anlegg i Finnmark. Et anlegg Stoltenbergs første regjeringen sikret bygging av gjennom å gi Statoil meget gunstige skattefordeler. Det tok noen uker. Nå har regjeringen brukt nærmere ett år på å vurdere å be Statoil utrede om det er mulig å redusere CO{-2}-utslippene fra anlegget.

Det var i fjor sommer Statens forurensningstilsyn foreslo at Statoil burde pålegges en slik utredning. Trekvart år har regjeringen brukt på å vurdere forslaget. Med en slik fart er det i grunnen ikke rart at Norge ikke klarer å redusere sine utslipp av klimagasser.

Når Aps landsmøte åpner i dag, er vi spente på om Stoltenberg er like bekymret for klimaet som han var for to år siden. Da var han blant annet meget bekymret for framtida til lofottorsken.

«Bare små endringer i temperaturene kan føre til at torsken i Barentshavet gyter og vandrer nye steder. I framtida er det ikke sikkert det fødes noen ekte lofottorsk i Henningsvær – lofottorsken kan forsvinne,» sa Stoltenberg. Kjære statsminister: Er du like bekymret for lofottorsken i dag, må du si nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Et oljeutslipp her kan gjøre stor skade i verdens største fødestue for torsk. Et nei til oljeindustrien vil sikre torsken i tillegg til å kutte utslippene fra Norges største klimaforurenser, oljeindustrien.

Klimamøtet i København i desember blir avgjørende i kampen mot de farlige klimaendringene. I dag er det sterk mistillit mellom rike og fattige land. Land som Kina og Brasil, som har sterkt voksende utslipp, har i dag ikke noe tak på sine klimautslipp. For to år siden sa Stoltenberg: «Lederne i disse landene mener at det både er urettferdig og totalt urimelig at de skal bære kostnadene ved å redusere utslippene av klimagasser. Og jeg forstår dem.»

Sør-Afrika har lagt fram et forslag til en rettferdig klimaavtale. Et forslag basert på historisk ansvar og økonomisk evne til å redusere utslippene. Norge må ifølge forslaget redusere sine utslipp med over 70 prosent innen 2020. Det er over dobbelt så mye som partene i klimaforliket ble enige om. Det holder ikke å si at man forstår lederne i de fattige landene, man må gjøre noe for å vise at man tar dem på alvor.

Det kan statsministeren gjøre på Ap-landsmøtet i dag. Han kan si at Norge er rede til å påta seg betydelig sterkere forpliktelser, både i form av utslippsreduksjoner hjemme og penger til utslippsreduksjoner ute. Og at vi er rede til å gjøre dette mens Stoltenberg selv er aktiv i politikken.