Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stoltenbergs rolleblanding

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nesten søtt når Jonas Gahr Støre sier at det uformelle møtet hjemme hos Knut Brundtland i mai i fjor var «helt åpent og ryddig». Der troppet utenriksministeren og statsministeren opp for å selge inn sin venn Jan Erik Larsen som ny konsernsjef i

A-pressen – til sin venn Knut, som er styreleder i A-pressen. Dessverre for de tre kameratene var det en fjerdemann til stede, Stig Eide Sivertsen. Telenor-direktøren ville ikke spille på lag. Han ønsket seg en annen kandidat og mislikte intenst å bli utsatt for utidig press fra sin største eier.

Det er vel få som blir sjokkert over at noen fortsatt snakker sammen og prøver å plassere partifeller i sentrale posisjoner. Det skjedde under forrige regjering også, i den grad at Kjell Magne Bondevik innrømmet at det var en viktig del av regjeringsprosjektet å knuse Ap-staten og sette inn sine egne folk i styrer og utvalg.

Det overraskende er at Stoltenberg og Støre ikke skjønte at da de krysset dørterskelen hjemme hos Brundtland, krysset de også en grense for hva som stilltiende aksepteres av slik samsnakking. De to krever å bli trodd at de bare stilte opp, for å gi Larsen referanser. Det er riktignok en stund siden Stoltenberg og Støre har vært ute i det normale arbeidsliv, men den er for drøy. Bedre blir det ikke av at Stoltenberg også roste Larsen overfor Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas.

Proffe politikere og maktmennesker som Stoltenberg og Støre bør ikke en så dårlig rolleforståelse. Stoltenberg burde ha visst at han trampet inn i et minefelt. En ting er at han som Ap-leder til enhver tid er sårbar for beskyldninger om at «noen har snakket sammen», men det var også to viktigere grunner til at han ikke skulle ha tatt i saken med ildtang: Hensynet til en fri og (parti) uavhengig presse, og hensynet til en sunn maktfordeling. Statens dominerende eierrolle i norsk næringsliv og regjeringens håndtering av den, er utsatt for kritikk. Den blir ikke akkurat svekket av en slik rolleblanding.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media