­Afghanistans fall

- Stoltenbergs største krise

Talibans lynovertakelse av Afghanistan tok verdens største militærallianse på senga. Eksperter betegner krisa som den verste Jens Stoltenberg har stått i som NATOs generalsekretær.

TØFF SITUASJON: Opplæring av afghanske soldater gjennom mange år skulle bidra til å stabilisere Afghanistan. Da NATO-styrkene gikk ut, tok det imidlertid bare 11 dager for Taliban å overta makten i landet. Hva sier generalsekretær Jens Stoltenberg? I dag er det krisemøte i NATO, deretter holder Stoltenberg en pressekonferanse. Foto: Franois Walschaerts /AFP
TØFF SITUASJON: Opplæring av afghanske soldater gjennom mange år skulle bidra til å stabilisere Afghanistan. Da NATO-styrkene gikk ut, tok det imidlertid bare 11 dager for Taliban å overta makten i landet. Hva sier generalsekretær Jens Stoltenberg? I dag er det krisemøte i NATO, deretter holder Stoltenberg en pressekonferanse. Foto: Franois Walschaerts /AFP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dag møtes NATOs råd til krisemøte i Brussel. Deretter skal Stoltenberg holde en pressekonferanse. Det NATO-landene nå er opptatt av, er få sine borgere og afghanske medhjelpere ut.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Dernest forbereder de seg på mulige flyktningstrømmer og migrasjonskrise.

STRØMMET TIL FLYPLASSEN: Etter Talibans maktovertakelse strømmet tusenvisav afghanere til flyplassen i Kabul i despera kamp for å komme seg ut av landet. Foto: AFP
STRØMMET TIL FLYPLASSEN: Etter Talibans maktovertakelse strømmet tusenvisav afghanere til flyplassen i Kabul i despera kamp for å komme seg ut av landet. Foto: AFP Vis mer

Men etter hvert kommer diskusjonen om lærdommene og konsekvensene for NATO, spår NATO-eksperter Dagbladet har kommet med. Flere kilder karakteriserer slutten på NATOs største operasjon de siste 20 åra som et stort nederlag.

Andre tror Afghanistan ikke vil skape noen langvarig krise for NATO, at fokuset snart vil flytte seg til Russland og Kina, og at USA i større grad vil bli svarteper enn NATO siden den raske uttrekkingen var USAs beslutning.

Nederlag for NATO

- Kollapsen i Afghanistan rokker ved NATOs og vestlige aktørers troverdighet, sier NATO-forsker ved NUPI, Karsten Friis, til Dagbladet.

- Jeg antar at ingen forventet at dette skulle skje, i alle fall ikke så fort. Man har jo trent opp sikkerhetsstyrker i årevis, og trodde vel at hæren ville klare seg en stund. Det må komme en grundig evaluering av hva som har gått galt. Bortsett fra perioden med Donald Trump som USAs president, er dette den største krisa for Stoltenberg i NATO. Det som har skjedd i Afghanistan etter at NATO trakk seg ut, er et prestisjenederlag og omdømmetap for NATO, legger han til.

DEN GANG: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk i Kabul i februar i fjor og blir tatt i mot av president Ashraf Ghani, som i helga forlot Afghanistan. Foto: Reuters
DEN GANG: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk i Kabul i februar i fjor og blir tatt i mot av president Ashraf Ghani, som i helga forlot Afghanistan. Foto: Reuters Vis mer

Det positive, understreker Friis, er at det så langt har vært en fredelig maktovertakelse.

NATO gikk inn i Afghanistan i 2001 etter terrorangrepene mot USA. NATO gikk inn etter alliansens artikkel fem, som sier at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle.

Etter at NATOs militære aksjon i Afghanistan ble avsluttet i 2014, har operasjonen gått over til opplæring og trening av sikkerhetsstyrker.

ETTER TRUMP: Alle, inkludert NATOs generalsekretær, pustet nok lettet ut da Joe Biden overtok etter Donald Trump. Trump skapte usikkerhet om USA sto ved sine sikkerhetsgarantier, mens Biden alltid har vært en sterk tilhenger av NATO. Bildet viser Stoltenberg som tar imot Biden i Brussel til toppmøtet i juni. Foto: Patrick Semansky/AP
ETTER TRUMP: Alle, inkludert NATOs generalsekretær, pustet nok lettet ut da Joe Biden overtok etter Donald Trump. Trump skapte usikkerhet om USA sto ved sine sikkerhetsgarantier, mens Biden alltid har vært en sterk tilhenger av NATO. Bildet viser Stoltenberg som tar imot Biden i Brussel til toppmøtet i juni. Foto: Patrick Semansky/AP Vis mer

Forebygge terror

Operasjonen i Afghanistan har gått under paraplyen «projecting stability», som dreier seg om å bidra til stabilisering av partnerland og land utenfor NATOs grenser. Slike operasjoner, som også pågår i Irak, skal bidra til å forebygge terror, ustabilitet og migrasjoner. Dette er en satsing Stoltenberg har frontet, og som ble vedtatt på toppmøtet i Warszawa i 2016.

WASHINGTON, D.C.: Joe Biden talte om situasjonen i Afghanistan og om uttrekkingen av amerikanske soldater. Vis mer

Friis sier det som har skjedd i Afghanistan gjør at man må stille spørsmål ved bærekraften til slike operasjoner.

NATO skulle trekke seg samlet og koordinert ut av Afghanistan. Planen var at den afghanske hæren, angivelig på 300 000 soldater, etter mange års opptrening, skulle stå imot Taliban og sikre landet videre.

I virkeligheten tok det 11 dager for Taliban å ta over landet. En lamslått verden kunne bare observere hvordan den ene provinshovedstaden etter den andre falt. Over natta må NATO-landene i hui og hast evakuere sine borgere.

- Ingen vil være i Afghanistan lenger enn nødvendig, har Stoltenberg sagt mange ganger, på vegne av NATO-landene. Det viktige var å unngå at Afghanistan igjen ble en trygg havn for terrorister.

I november i fjor forkynte daværende amerikansk president Donald Trump plutselig at USA skulle trekke ut halvparten av sin styrke innen 15. januar. De såkalte fredssamtalene mellom afghanske myndigheter og Taliban mistet mening. Trump hadde trosset en advarsel fra sin forsvarsminister Mark Esper, som mente det var for tidlig. Esper ble sparket like etterpå. Stoltenberg advarte mot for tidlig tilbaketrekning. Da Biden kom til makten, sto han på beslutningen om uttrekking, men utsatte datoen til symboltunge 11. september.

I en tale i går forsvarte Biden beslutningen. Også forskningsleder ved Forsvarets høgskole, professor Tormod Heier, sier NATOs uttrekking og Talibans lynseier er et stort nederlag for NATO.

Koloss på leirføtter

- Operasjonen i Afghanistan har vært NATOs hovedoperasjon i mange år. Den militære operasjonen ble avsluttet i 2014. Etter det har man drevet opplæring av den afghanske hæren. Det kan man ikke si har vært noe annet enn en bommert. De har bygd opp en koloss på leirføtter. De har trent opp soldater som ikke har hatt sterk nok institusjonell forankring til myndighetene i Kabul. Dette skyldes blant annet korrupsjon, i regjeringsapparatet og nedover i kommandokjeden. Da blir det lite igjen til de som står i den spisse enden, der Taliban skal møtes ute i distriktene, sier Heier.

- NATO har altså brukt over 20 år på en operasjon, trent opp og utstyrt en hær på 300 000 soldater som i virkeligheten har stått på leirføtter. Den militære styrken blir dermed en satellitt som svever der ute. Det har manglet en statsbærende overbygning som kunne sikre gjensidig tillit og samhold mellom sentralmakten og styrkesjefene i provinsene. Dette nødvendige tillitsforholdet har NATO ikke klart å bygge opp.

- Når soldater i felt heller ikke får nok lønn, og de allierte trekker seg ut, er det lett for de lokale styrkesjefene å inngå kompromisser med fienden. Å snu kappen etter vinden er en afghansk overlevelsesstrategi i et land uten sterke institusjoner, sier forskningsleder ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, til Dagbladet.

Vekker for NATO

Han sier han er overrasket over USA og NATOs manglende kunnskap om akkurat dette. USAs president Joe Biden uttalte for ikke lenge siden at det var svært usannsynlig at Taliban ville ta over landet. I en tale i går innrømmet han at det har skjedd. Biden sa at målet med operasjonen aldri hadde vært å bygge en demokratisk stat, og sto bak sin beslutning om uttrekking av styrkene nå.

- NATO har satset på militær opptrening, men ikke tatt hensyn til de underliggende religiøse og politiske konfliktlinjene som styrkene er en del av. Dette vil være en vekker for NATO. De må evaluere hva de har drevet med i Afghanistan siden 2014, mener Heier.

Frp:- Svekket NATO

Forsvarspolitisk talsperson i Frp, Christian Tybring-Gjedde, mener også at krisa etter NATOs uttrekking og Talibans overtakelse av Afghanistan er den verste krisa Stoltenberg har stått i.

- NATO er svekket. Det vil bli krevende for alliansen å vinne tilbake den samme tilliten og troverdigheten, sier Frp-politikeren, som også har jobbet i NATO.

- NATOs engasjementer må alltid ledes av et tydelig mandat som ikke endres underveis, og en exitstrategi. I Afghanistan ble NATOs mandat endret underveis. Først skulle man stanse al-Qaidas terror, deretter ta liv av bevegelsens leder. Det klarte man i 2012. Deretter ble mandatet utvidet.

- At man skal trekke ut styrker er ingen strategi. Det var en avtale inngått i 2020. Biden valgte å gjøre det til storpolitikk da han høylytt fastsatte en symbolsk dato. Det var en invitasjon til Taliban, som nå besitter mye avansert våpen og militært materiell, sier Tybring-Gjedde.

Trump større problem

Leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), sier utviklingen i Afghanistan gir grunn til selvransakelse, også i NATO.

- Men NATOs kjerne er å være forsvarsallianse for medlemslandene. Derfor var det nok et større problem for NATO sa Trump sådde tvil om artikkel fem, sier Huitfeldt.

En annen kilde med innsikt i NATO understreker at Afghanistan-kollapsen tilhører «Vesten», USA og allierte, med NATO som redskap. Det er tanken om å være der over tid, bygge en sikkerhetssektor i en annen stat, som har lidd nederlag. Stoltenberg har som NATOs generalsekretær frontet denne strategien, men har ikke noe spesielt «eierskap» til sammenbruddet i Afghanistan, mener kilden.

Tapt sammen

Kilden mener den politiske kjernen i NATO, det er det transatlantiske fellesskapet og forsvar av Europa, ikke er rammet.

- Nederlaget i Afghanistan svekker ikke nødvendigvis samholdet i alliansen og solidariteten over Atlanteren. USA og Europa har tapt sammen i Afghanistan, Europa gikk inn i solidaritet med USA, - men også fordi det handlet om europeisk sikkerhet, sier kilden, som minner om de store terrorangrepene i Europa al-Qaida sto bak.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer