Stoltenbergs triumf

Jens Stoltenberg vant valget. Nå skal han dele seieren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jens Stoltenberg regjerte i valgkampen fra begynnelse til slutt. Han var i en klasse for seg i i alle valgdebatter og målinger. Hans største utfordring var å forsvare sine to partnere mot kanonaden fra høyresiden.Men til tross for SVs fall, klarte Stoltenberg til slutt å dra i land seieren for de rødgrønne. Det er en personlig triumf for Ap-lederen. Ikke bare er Ap tilbake som landets desidert største parti, men han vant regjeringsmakt med et nytt og uprøvd alternativ i norsk politikk. Det skjedde i en tid hvor norsk økonomi går så det griner og landet flyter over av melk og honning. Alle odds var mot ham.Jens Stoltenberg fikk drahjelp fra sine motstandere. Høyre gjorde et elendig valg etter en svak valgkamp. Partiet skylder på tre ting: Carl I. Hagen, taktisk stemmegivning og Kjell Magne Bondeviks skygge. Men Erna Solberg hadde et større problem. Hun ble rundspilt av Stoltenberg.

En rødgrønn regjering er mer enn et dristig prosjekt. Historisk, politisk og mentalt var tanken på at Ap skulle samarbeide med SV i regjering, eller gud forby Senterpartiet, utenkelig inntil for kort tid siden. Stoltenberg selv avviste det. Thorbjørn Jagland synes fremdeles skeptisk.Men da Ap lå der med brukket rygg etter forrige valg, var det tid for å tenke nytt. Ap innså at partiet aldri ville nå gamle høyder alene. 36,9 var en svunnen drøm. I beste fall kunne partiet komme tilbake som en svak mindretallsregjering med de samme styringsproblemer Jagland slet med på 1990-tallet. Skulle partiet ha styringsmakt måtte det svelge sin arroganse og skape nye koallisjoner med sikte på å danne en flertallsregjering. Inspirert av Gøran Perssons tette samarbeid med svenske LO, gjenopprettet Ap båndene til LO. Gerd-Liv Valla ble en pådriver i det rødgrønne prosjektet. Det var til og med LO-lederen som for to år siden erklærte den lange valgkampen for åpnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i første rekke er dette Jens Stoltenberg store prosjekt. Han beredte grunnen og tok partiet - og ikke minst seg selv - back to basics. Hans gode forhold til Kristin Halvorsen gjorde det mulig for SV å svelge storebrorkomplekset.SV-lederen har hatt sin tøffeste valgkamp noensinne. Hun innrømmet på valgnatten at partiets høye oppslutning i forrige valg skyldtes at SV slapp billig. Det gjorde hun ikke denne gangen. SV opplevde regjeringsslitasje allerede i valgkampen da Halvorsen måtte tone ned SVs radikale profil. USA var ikke lenger den største trusselen mot verdensfreden, men en partner. 6 timers dagen var en hyggelig ide, men ikke realistisk på kort sikt. Partiet er fortsatt mot karakterer i skolen, men vil ikke kjempe for å fjerne dem. Samtidig garanterte Stoltenberg at en rødgrønn regjering ville være ansvarlig, et ord som stadig syntes synonymt med Ap-politikk.Men det var prisen Halvorsen var forberedt på å betale. Etter valget i 1997 tok SV et veivalg mellom å være i evig opposisjon på venstresiden eller søke makt. Men seieren er bittersøt for SV, som gikk kraftigere tilbake enn fryktet. Hverken for Ap eller SV er det en drømmesituasjon å starte forhandlinger fra et så svakt utgangspunkt.

Valgnatten var et neglebitende klimaks på en dramatisk valginnspurt. Etter at de rødgrønne hadde ledet klart i målingene i halvannet år, ble det borgerlig flertall for første gang i forrige uke takket være Frp\'s fremgang. Skulle det glippe for de rødgrønne på målstreken?Balansen mellom blokkene skiftet fra minutt til minutt. TV-reporterne rakk knapt å utnevne Kristin Halvorsen til finansminister før det blinket blått på skjermen og Per-Kristian Foss kunne juble i Høyres Hus. RV var inne og Åslaug Haga var ute. Lars Sponheim var nattens konge, men mistet kongeriket. Geir Helljesen var politikkens Arne Scheie og serverte statistikk og historikk raskere enn grafikken klarte å følge med.

Det var en natt som vil bli husket, og som vil bli del av den politiske folklore. Det var det valget vi la oss med Bratteli og våknet opp med Borten. Eller den gangen de fant en sekk med stemmer og Hanna Kvanmo kom inn på Tinget. Men sjelden har kampen vært så tett og spennende mellom to rivaliserende lag. Landet var delt på midten inntil det siste.Den nye blokkdelingen skapte en stemning og ramme rundt årets valg som åpenbart tente velgerne til dyst. Carl I. Hagens utspill skapte usikkerhet om det ene laget forsvarte samme mål, men kampen sto likevel mellom blått og rødt, mellom en ny regjering eller fortsatt borgerlig regjering. Beskjeden til velgerne var klar: Din stemme kan gjøre en forskjell. Det budskapet var enkelt og mobiliserte velgere på begge sider. Bedre reklame kunne ikke politikken få.

Dagfinn Høybråten avsluttet valgkampen med å advare velgerne mot at de kunne våkne til homoekteskap og ny bioteknologilov. Våkn opp, sa Jens Stoltenberg.