- Stopp guttene

96 prosent av all registrert vold i Norden utøves av menn. Psykologene mener at svært mye av denne volden kan forebygges med riktige tiltak for de uregjerlige guttebarna. - Det verste man kan gjøre er å ta dem hardt, sier barnepsykolog Magne Raundalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den anerkjente barnepsykologen skriver bok med arbeidstittel «Gutteboka». Den tar for seg forholdet gutter og vold.

- Ingen klarer å bli enige om gode tiltak mot den voksne voldskriminaliteten når den først er på gata, men det er enighet i fagmiljøene om hvordan den kan forebygges på et langt tidligere tidspunkt i voldsutøvernes liv, sier Raundalen.

Han snakker om den uregjerlige og temperamentsfulle guttungen.

- Det ligger en enorm samfunnsgevinst i at foreldrene får veiledning om hvordan de skal takle en slik gutt. Får han en aggresjonspreget oppdragelse, kan det føre til store tap for ham, for omgangskretsen hans og for samfunnet, sier Raundalen.
Han mener at mange voldsmenn har en inkompetanse de har pådratt seg i barndommen.

- De går fra å være utstøtte til å bli innsatte i fengsler.

Opplevelser

Raundalen peker på at hjernen i stor grad formes av opplevelser og stimulering. I førskolealderen er det mulig å endre et barns atferd rimelig lett. Etter tiårsalderen blir det bare mer og mer vanskelig.

- Om foreldrene til en førskolegutt får 20 timer veiledning i hvordan de skal håndtere sønnen, er det å sammenlikne med et hurtigtog når det gjelder å reparere den sosiale inkompetansen hos gutten. Seinere i livet går det bare somletog. Men det er ofte somletogene politikerne satser på, sier Raundalen .

Barna som får problemer, har ofte et kraftig temperament.

- Noen barn har stor hastighet og høyt trykk, altså temperament. Det er ikke negativt i seg selv. Men om foreldre forsøker å sosialisere det ved å bruke sinne og aggresjon, blir dette temperamentet fargelagt, sier Raundalen.

Han peker på at mange foreldre som går inn for å kontrollere et uregjerlig barn, ofte ender opp med å bruke sterke midler. De kan bruke mye sinne. Og i noen tilfeller kan oppdragelsen gå over til å bli barnemishandling.

- Å sette hardt inn mot harde barn virker mot sin hensikt. Det er som å fortsette treningen til vold. Ofte har foreldre resonnert og tror at de gjør det riktige - i aller beste mening, sier Raundalen.

Feil grensesetting

Raundalen sier at begrepet «grensesetting» dessverre blir oppfattet av mange som at barna skal tas hardt, med mye tvang og makt.

- I etterkrigstida sto barnas behov i fokus, og det ble nødvendig å bruke begrepet grensesetting for å stanse de små behovsdiktatorene, sier Raundalen.

Han understreker betydningen av at foreldrene skal ha styringen over barna.

- Det skal de ha ved å være klare og tydelige. De skal bruke regler, avtaler og forhandlinger, sier Raundalen.

Foreldre må også opptre rimelig forutsigbart, slik at den regelen som gjelder den ene dagen, også gjelder den andre dagen.

- Søk hjelp

I The Economist har det blitt anslått at 12- 15 prosent av alle menn bukker under for kompetansepresset i dagens samfunn. De klarer ikke skolen, får ikke gode jobber, er ikke attraktive partnere og det går dem dårlig. Ofte blir de kriminelle.

- Jeg ville anslå at 10- 15 prosent av alle gutteforeldre virkelig trenger veiledning til oppdragelsen av et vanskelig barn. Og undersøkelser viser at de aller fleste vil ha det. De bør søke hjelp hos førskolelærer, spesialpedagog, psykolog eller barnevernet, sier Raundalen.

Han mener at førskolelærerne i mye større grad enn i dag burde få kompetanse på feltet.
- Det var en sterk vilje til dette hos barneministeren i den forrige regjeringen, og jeg tviler ikke på at den nåværende vil følge opp, sier han.

Ingen fikse svar

Raundalen sier at hovedtrekkene i å snu en sint og uregjerlig guttunge er å fjerne det negative og dyrke det positive.

- Det fins ingen fikse svar. I hvert tilfelle må det brukes varierte, nyanserte og tilpassede metoder. Men noe kan jeg si: Det hjelper ikke å holde hissigproppen inne. Ta ham med ut på aktiviteter og la ham ha omgang med mange. Han må lære seg konfliktløsning, å forhandle og å bruke ord. Ubehaget han føler, kan reduseres ved å roe ned situasjonen og få ham til å sette seg. Godt humør fjerner ubehaget. Kjeft øker det, sier Raundalen.