Stopp kjønnshysteriet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR DEN dagen jeg innså at jeg var en konservativ. Det var slutten av 70-tallet. Jeg sto utenfor Leif Hagens forretning i Rostedsgate med en plakat: «NEI TIL SALG AV KVINNEKROPPEN». Foran brant det lystig i en haug med pornografiske blader som aktivistene hadde revet med seg fra butikken. Jeg var syv år.

Hva får meg til å tenke på det akkurat nå? Jo, norske medier renner over av debatter om kjønn. Dagens Næringsliv slapp til velstående, hjemmeværende fruer i spaltene i sommer, og høstet forutsigbar storm. På Aftenpostens sider krangles det om kvinner skal ha verneplikt. Kvinnesakskvinner raser. Barne- og likestillingsministeren har opprettet et mannspanel. Menn føler seg oversett i barnefordelingssaker, og gutter er de nye taperne i skolen. Og innvandringsdebatten handler også stort sett om kjønnskamp. Det viktigste for innvandringspolitikere er å redde undertrykte kvinner ut av klørne på slemme menn.

Norsk kjønnsdebatt er hysterisk og destruktiv. For det første fører debatten til at kjønn opphøyes til en størrelse og en kategori som overskygger alt annet. Du er først og fremst mann eller kvinne. Dine individuelle preferanser, verdier og ferdigheter er uinteressante. Du er dypest sett representant for et kjønn.

For det andre politiserer debatten kjønn på en ubehagelig og unødvendig måte. Norske menn og kvinner er i ferd med å utvikle en mentalitet der de ser det motsatte kjønn som konkurrenter på alle områder, enten det gjelder lønn, arbeid, tid med barn, verneplikt, eller andre goder og byrder.

For det tredje gjør den menn og kvinner til ofre. Politikkens og medias fokus på kjønnskamp fører til at det blir stadig lettere å føle seg forbigått og diskriminert i samfunnet fordi man er kvinne eller mann. Men ikke bare i samfunnet, dessverre. Jeg kjenner etter hvert litt for mange familier og forhold hvor politiske debatter om kjønnskampen siver inn og forsurer samtaler rundt middagsbordet.

For det fjerde overskygger fokuset på kjønn andre og viktige saker, som diskriminering av funksjonshemmede og innvandrere på arbeidsmarkedet.

Jeg vil ikke misforstås. Det har vært viktig at man har jobbet for likestilling i Norge. Det er svært viktig at kvinner og menn har like rettigheter. Jeg er glad og stolt over å bo i et samfunn hvor datteren min har samme muligheter som sønnen min. Kjønn har vært politisert i moderne norsk historie, og på ett tidspunkt var det sikkert nødvendig. Men arbeidet for likestilling mellom kjønnene er ferdig i dette landet. Likestilling er oppnådd. Slapp av litt. Tenk på andre ting. Ikke før oss tilbake til 70-tallet og kvinnefrontens bokbål. Stopp kjønnshysteriet.

DEN GANG DA: - Ikke før oss tilbake til 70-tallet og kvinnefrontens bokbål, sier kommentarforfatteren. 
Her fra 8. marstoget i Oslo i 1977. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB/Scanpix
DEN GANG DA: - Ikke før oss tilbake til 70-tallet og kvinnefrontens bokbål, sier kommentarforfatteren. Her fra 8. marstoget i Oslo i 1977. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB/Scanpix Vis mer
Stopp kjønnshysteriet
SLUTT NÅ: Arbeidet for likestilling mellom kjønnene er ferdig i dette landet. Likestilling er oppnådd, hevder Torkel Brekke.