- Stopp nedleggelse av domstoler

Senterpartiet fremmet i dag forslag i Stortinget om å be regjeringen besinne seg til Domstolkommisjonens utredning er ferdig og får støtte av sorenskriver Elisabeth Wiik.

SIER STOPP: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, ber regjeringen stoppe nedleggelser av domstoler fram til Domstolkommisjonens utredning leveres i 2020. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
SIER STOPP: Emilie Enger Mehl, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, ber regjeringen stoppe nedleggelser av domstoler fram til Domstolkommisjonens utredning leveres i 2020. Foto: Gunnar Ringheim / DagbladetVis mer

- Senterpartiet foreslår å stoppe all nedleggelse og sammenslåing av domstoler fram til den pågående utredningen om domstolene er ferdig neste år, sier Emilie Enger Mehl, medlem i justiskomiteen på Stortinget.

Hun har liten sans for den pågående prosessen.

- Regjeringen har nå hastebestilt en rapport som skal foreslå konkret lokalisering av norske domstoler. Det har de da gjort før Domstolkommisjonen har sluttført utredningen om hvilke oppgaver domstolene skal løse og hvordan de kan løses mest effektivt. For meg virker det helt meningsløst at man begynner å se på strukturen før innholdet i domstolsreformen er klart, sier Mehl.

- Samtidig som regjeringen vil ha en uavhengig utredning, gjøres det grep som tvinger fram sammenslåinger. Det mener jeg er veldig uryddig. Regjeringen må holde seg unna, slutte å forskuttere prosessen og la utvalget jobbe i ro og fred fram til 2020, sier Senterpartiets justispolitiske talsperson.

- Klokt å vente

Advokat Trude Marie Wold, som er leder i Midt-Hålogaland krets av Advokatforeningen, støtter synspunktene til Emilie Enger Mehl.

- Jeg mener det må være klokt å vente på Domstolskommisjonens vurdering, for at alt kan ses under ett. Vi ser i praksis at det nå gjøres grep som fører til at mange blir utrygge for framtida. Man må jo stille seg spørsmålet hvem domstolene er til for, dommerne eller befolkningen, sier Wold.

- Her i Vesterålen er det bygd opp et stabilt og solid juridisk miljø som bidrar til at befolkningen har tilgang til nødvendig juridisk kompetanse. Mister vi domstolen, vil dette miljøet forsvinne. Vi er åpen for at det skal skje endringer, men vi må ha en stedlig domstol. Vi kommer til å mobilisere for domstolen vår, sier Trude Marie Wold.

- Vanskelig å forstå

Også sorenskriver Elisabeth Wiik i Søre Sunnmøre tingrett mener forslaget fra Senterpartiet er betimelig.

KRITISK: Elisabeth Wiik, sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett, mener det foregår en storstilt forskuttering av strukturendringen gjennom administrative og budsjettmessige disposisjoner. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
KRITISK: Elisabeth Wiik, sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett, mener det foregår en storstilt forskuttering av strukturendringen gjennom administrative og budsjettmessige disposisjoner. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Jeg er overrasket over at ikke flere politikere er opptatt av problemstillingen. Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for at domstolsstruktur skal fastsettes før en har tatt stilling til hvilke oppgaver domstolene skal løse i framtida, sier Elisabeth Wiik.

Sorenskriveren viser til regjeringens vedtak om å samle barnelov og barnevernsaker i regionale domstoler.

- Et slikt vedtak har store konsekvenser for de domstolene som ikke lenger skal behandle slike saker. Vedtaket tvinger fram en sentralisering av domstolsstrukturen som svekker rettssikkerheten til domstolens mest sårbare brukere i distriktene. Endringen er ikke brukerinitiert og heller ikke ønsket av brukerne. Dersom regjeringen var opptatt av å heve kvaliteten på behandlingen av disse sakene, burde en heller stille krav til etterutdanning av de dommerne som skal dømme i slike saker, sier Elisabeth Wiik.

- Storstilt forskuttering

Hun påpeker at det er politikernes oppgave, og et politisk ansvar, å fastsette hvilken struktur statlige organer skal ha.

- Nå foregår det en storstilt forskuttering av strukturendringen gjennom administrative og budsjettmessige disposisjoner. Domstoler som ikke ønsker å slå seg sammen med nabodomstoler får ikke tildelt nødvendig teknisk utstyr, samtidig som arbeidet med felles ledelse av domstoler som et forstadium til nedleggelse, pågår med full styrke, uavhengig av om dette er ønsket av de aktuelle domstolene eller ei, sier Elisabeth Wiik.

Sorenskriveren mener det må være frustrerende å sitte i Domstolkommisjonen og skulle arbeide med domstolsstruktur.

- For samtidig blir strukturen i realiteten fastsatt uavhengig av kommisjonens arbeid. Jeg synes det er underlig at politikerne ikke reagerer sterkere på dette. Det er viktig ikke å miste av syne at domstolene er til for folket og brukerne, sier sorenskriver Elisabeth Wiik i Søre Sunnmøre tingrett.

Høyre: - Sp må besinne seg

Det største regjeringspartiet mener det er liten grunn til bekymring over situasjonen for domstolene.

- Senterpartiet må besinne seg, sier Peter C. Frølich, Høyres justispolitiske talsperson.

POSITIV: Peter C. Frølich, Høyres justispolitiske talsperson opplyser at 13 av 16 av de små domstolene med to til fire dommere er positive til endringer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
POSITIV: Peter C. Frølich, Høyres justispolitiske talsperson opplyser at 13 av 16 av de små domstolene med to til fire dommere er positive til endringer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Det høres jo nesten ut som Sp frykter et post-apokalyptisk domstolssystem. Ingen i regjeringen har forskuttert noe. Men alle politikere som har jobbet med domstoler vet at en viss strukturendring er nødvendig. Hvis det ikke hadde vært aktuelt å endre noe ville jo hele denne utredningen vært et gigantisk sløseri med offentlige midler, sier Peter C. Frølich.

13 av 16 positive

Han ber Senterpartiet om å lytte til erfaringene fra domstoler som har slått seg sammen.

- Mange forteller om kortere ventetid før rettssaker, bedre gjennomføring av saker, bedre fagmiljø for dommere, at publikum får bedre tilbud om rettsmekling og vitnestøtte, og flere søker til dommerstillinger. Alt er ikke så galt som Sp vil ha det til.

- Domstolskommisjonen har mottatt 16 innspill fra små domstoler med to til fire dommere. 13 av 16 er positive til endringer fordi de er sårbare ved sykdom og inhabilitet, ønsker større fagmiljø og raskere saksbehandling, opplyser Peter C. Frølich.

Høyre-representanten oppfordrer Senterpartiet til å roe litt ned.

- Vi må ikke gjøre dette til en distriktspolitisk slagmark. Dette handler om å sikre folks rettssikkerhet. Selvsagt skal det fortsatt være domstoler i hele landet. Men de må tilpasse seg 2019, sier Frølich.

Store protester

Senterpartiet mener imidlertid det er grunn til å være kritisk til resultatet av sentraliseringen.

- Halden tingrett i 2018 ble underlagt Fredrikstad tingrett med felles ledelse til store lokale protester. Samme år ble Fosen tingrett lagt under Sør-Trøndelag tingrett, til tross for at de ansatte ved Fosen tingrett uttrykte seg negativt til en sammenslåing, sier Emilie Enger Mehl.

Og legger til:

- Nå i mai besluttet at Sunnhordland tingrett skal underlegges Haugaland tingrett med felles ledelse, til tross for et sterkt lokalt ønske om en sammenslåing med Hardanger tingrett.

Dårlig utredet

Hun minner om forhistorien:

- Tilbake i 2015 behandlet Stortinget forslag om nedleggelse av mange domstoler i forbindelse med statsbudsjettet. Det ble avist, også av regjeringspartiene, blant annet fordi det var for dårlig utredet. I 2017 satte man ned en kommisjon som skulle gå gjennom domstolene grundig og bredt.

- Et år seinere fant regjeringen plutselig ut at vi skulle ha en hastesammenslåing av domstoler og bestilte en utredning som skal komme like etter høstens kommunevalg. Det virker veldig merkelig at en sak alle var enige om var for dårlig utredet i 2015 nå er helt grei å gjennomføre før vi har fått det fullstendige bildet, sier Emilie Enger Mehl.

- En tragedie

Hun mener det vil være en tragedie for folk over hele landet hvis domstolene sentraliseres uten skikkelige vurderinger.

- Folks tilgang til rettssystemet svekkes. Det vil også svekke etablerte juristmiljøer over hele Norge. Regjeringen prøver å bagatellisere betydningen av hvor i landet vi har domstoler. Senterpartiet mener det er et kjempeviktig samfunnsspørsmål. Domstolene er basert på tillit, og vi mener at tillit skapes av nærhet til befolkningen.

- Derfor er det krise hvis regjeringen lykkes i å legge ned store deler av landets domstoler uten at det har vært gjenstand for grundig politisk behandling, sier Emilie Enger Mehl.