Varsler nye coronatiltak:

Stoppes av to ord

Regjeringen har varslet en ny coronastrategi etter rekordsmitte og sykehuspress. To ord hindrer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra å stenge ned.

STOPPES: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mangler juridisk grunnlag for å innføre sterkt inngripende tiltak, mener juseksperter. To ord stanser Støre. Foto: Torstein Bøe / NTB
STOPPES: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mangler juridisk grunnlag for å innføre sterkt inngripende tiltak, mener juseksperter. To ord stanser Støre. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal tirsdag orientere Stortinget om regjeringens nye coronastrategi. Regjeringen reviderer nå strategien etter flere smitterekorder og stort press på helsetjenesten landet rundt.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har langt på vei bekreftet at tiltakene som gjelder nå, ikke er gode nok lenger.

- Vi vurderer alle tiltak på alle nivåer nå. Den strategien som gjaldt med bakgrunn i gjenåpningen i september, den reviderer vi nå. Den anser vi ikke lenger som formålstjenlig, sa Kjerkol til NRK onsdag kveld.

INNLAGTE: Stadig flere blir innlagt med corona og andre luftveissykdommer på norske sykehus. Espen Rostrup Nakstad kaller situasjonen vanskelig. Vis mer

To ord

Hvilke tiltak som kan bli aktuelle, har ikke regjeringen drøftet offentlig. Juseksperter Dagbladet har intervjuet, mener handlingsrommet til regjeringen er betydelig innskrenket nå sammenliknet med hva det var i mars i fjor.

Jusprofessor Hans Fredrik Graver ved Universitetet i Oslo mener at to ord forhindrer Støres regjering fra å innføre inngripende tiltak.

- Man kan gripe til nasjonale smitteverntiltak når det er nødvendig for å bekjempe et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom», sier Graver, og viser til smittevernloven.

Et stort «men» er hvordan de helsefaglige myndighetene i Norge i dag vurderer coronapandemien.

I mars i fjor erklærte helsemyndighetene at coronapandemien var et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom». I slutten av oktober vurderte Helsedirektoratet og FHI at coronapandemien i Norge ikke lenger utgjorde et «alvorlig utbrudd».

Disse to ordene, «alvorlig utbrudd», har store konsekvenser for hvilke tiltak regjeringen kan innføre, ifølge Graver.

- For å fatte mer inngripende tiltak, må man endre definisjonen, sier jusprofessoren.

STRAMMER INN: Smitten øker i Danmark og regjeringen vil innføre bruk av coronapass i samfunnet igjen, etter anbefaling fra helsemyndighetene i landet. Vis mer

- Trusselen lavere

Graver får støtte av advokat Sjak R. Haaheim, som gjennom pandemien har engasjert seg i den juridiske debatten om coronatiltak.

- Det er vanskeligere å se begrunnelsen for innføring av nødtiltak i dag. For det første fordi mange er vaksinert. For det andre fordi vi har større oversikt enn i mars 2020, og vi har en form for kontroll over situasjonen, sier Haaheim.

Både Graver og Haaheim peker på at tiltak som nå eventuelt innføres, må være forholdsmessige.

- Lovligheten har sammenheng med hvor alvorlig utbruddet er, sier Graver.

Han legger til:

- I fjor, før folk var vaksinert og før vi fikk den kunnskapen vi nå tross alt har, bygget man trusselvurderingen på beregninger som tilsa at mange tusen mennesker kunne miste livet og at vi kunne få et behov for sykehusinnleggelser som oversteg sykehuskapasiteten mange ganger. Trusseldefinisjonen man har hatt i høst er at så lenge folk er vaksinert, vil konsekvensene av å bli smittet være langt mindre enn de var. Man snakker nå om at kapasiteten blir utfordret, kanskje også sprengt, men ikke sprengt mange ganger. Trusselen er altså lavere, og da blir også grunnlaget for å innføre inngripende tiltak mindre, sier Graver.

TIMEVIS I KØ: Besøkende og ansatte i Shanghai Disneyland måtte søndag stå mange timer i kø for å teste seg for coronaviruset. Ingen fikk forlate parken før testene var gjennomført. Foto: Chinatopix / AP Vis mer

Langer ut: - Slett håndtering

Tiltakenes formål er også viktige for lovligheten. At det er press på sykehusene, som også forårsakes av andre ting, utgjør ikke i seg selv et fullgodt juridisk grunnlag for å innføre inngripende tiltak, forteller Graver.

- Formålet med tiltakene må være å bekjempe utbredelsen av sykdommen. Jo mer formålet blir å beskytte kapasiteten i helsevesenet, også i forhold til andre ting som belaster kapasiteten, for eksempel influensa og RS-viruset, desto lenger kommer man vekk fra selve formålet, sier jusprofessoren.

Advokat Haaheim deler Gravers oppfatning.

- Å begrunne en nedstenging med at noen har latt være å øke kapasiteten i helsevesenet, er en uholdbar begrunnelse. Det har vi hatt tid til å gjøre noe med, men valgt å ikke gjøre det. Det skal ikke vanlige folk lide for, sier Haaheim.

Han er kritisk til at kapasiteten ikke er utbedret siden mars 2020.

- Det er tegn på dårlig ledelse hvis kapasiteten ikke har økt siden mars 2020, til tross for at vi vet at pandemier gjerne varer en stund. Da var ikke bare beredskapen før pandemien elendig, da er også håndteringen slett, sier Haaheim.

DEMONSTRERTE: Nederlandsk politi brukte vannkanoner mot koronademonstranter i Haag, melder AFP. Vis mer

Disse tiltakene kan komme

Så hvilke tiltak vil da regjeringen kunne ha hjemmel til å innføre all den tid helsemyndighetene ikke mener at coronasituasjonen i Norge er et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom»?

- Obligatorisk testing, munnbindpåbud, trafikklyssystemer på skoler og oppfordring til hjemmekontor er tiltak som ikke er spesielt inngripende. Alle disse tiltakene man tidligere har innført som ikke innebærer nedstenging og sosial isolasjon, vil nok kunne være forholdsmessige, sier Graver.

Haaheim mener det er viktig av regjeringen å unngå de mest inngripende tiltakene også av andre hensyn enn de juridiske.

- Det er viktig for vanlige folk at vi unngår heseblesende inngrep vedtatt med krisepuls og foretar rasjonelle vurderinger med hvilepuls, sier Haaheim.

Han poengterer at det vi står overfor er en varslet pandemi i fredstid.

- Ikke en plutselig sikkerhetspolitisk krise som tar fra oss strømmen og maten, legger han til.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer