VESTLEIREN: Ankomstsenteret Finnmark, også kalt Vestleiren, ble i fjor høst tatt i bruk som ankomstsenter for flyktninger. Etter nyttår kom beskjeden om at den bygges om, og nå er det bestemt at den legges ned. Leiren ligger i det gamle anlegget til Sivilforsvaret på Høybuktmoen utenfor Kirkenes Foto: Tore Meek / NTB scanpix
VESTLEIREN: Ankomstsenteret Finnmark, også kalt Vestleiren, ble i fjor høst tatt i bruk som ankomstsenter for flyktninger. Etter nyttår kom beskjeden om at den bygges om, og nå er det bestemt at den legges ned. Leiren ligger i det gamle anlegget til Sivilforsvaret på Høybuktmoen utenfor Kirkenes Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Stor asyl-leir skal stå tom helt fram til november, men de 50-60 ansatte fortsetter i jobbene sine

UDI holder leiren i beredskap i tilfelle asylstrømmen til Norge øker igjen. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ankomstsenteret i Finnmark ble tatt i bruk i månedsskiftet oktober-november i fjor høst, og ble gjenstand for massiv medieoppmerksomhet da norske myndigheter begynte å sende asylsøkere i retur til Russland i busser i rundt juletider i fjor.

Så gikk asylstrømmen over Storskog brått ned - og den store leiren med 600 plasser ble bygd om til et intervjusenter i februar i år.

Siden har asylsøkere fra hele landet blitt sendt dit for å gjennomføre asylintervju, men nå er det slutt.

I går ble det nemlig klart at UDI sier opp kontrakten med driftsselskapet Hero.

- Avgjørelsen baserer seg på de lave ankomstene til Norge. Det har jo gått voldsomt ned, forklarer utviklingsdirektør Mette Grude i Hero Norge til Dagbladet.

Fullt bemannet til november

De siste 48 asylsøkerne forlot leiren denne uken. Det er imidlertid lenge til det blir folketomt der.

UDIs kontrakt med asylselskapet løper nemlig fram til 15.november - og fram til da vil Hero fortsette å ha folk på jobb på senteret. Mottaksselskapet har 40 årsverk, og mellom 50 og 60 ansatte der.

De skal være i beredskap i tilfelle asylstrømmen til Norge plutselig tar seg opp igjen, forklarer leirsjef Kent Richard Witzøe til Dagbladet.

Og de vil fram til kontrakten utløper, jobbe med å legge ned leiren, som ligger i det gamle forsvarsanlegget på Høybuktmoen i Sør-Varanger kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er alltid mye som skal gjøres i en avviklingsprosess, sier Grude.

- Det virker litt vilkårlig at UDI nylig bygde om leiren, for så å legge den ned?

- Vi er ikke overrasket, men vi synes jo det er synd for arbeidsplassene som ryker, sier Grude.

På Norgestoppen

Sør-Varanger kommune har slitt med høy arbeidsledighet etter at Sydvaranger Gruve gikk konkurs på tampen av fjoråret, og står fra før av også i fare for å miste arbeidsplasser fordi Miljødirektoratet har avslått en søknad om dispensasjon for omlasting av russisk olje på havna i Bøkfjorden i Kirkenes.

STOR LEIR:  Vestleiren, ankomstsenteret  for flyktninger i Kirkenes, har 40 årsverk og mellom 50-60 ansatte. Nå tømmes den for asylsøkere, men ikke ansatte. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
STOR LEIR:  Vestleiren, ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes, har 40 årsverk og mellom 50-60 ansatte. Nå tømmes den for asylsøkere, men ikke ansatte. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Kommunen har imidlertid bare fått halvparten av omstillingsmidlene de søkte staten om som følge av næringslivskrisene, noe som har fått ordfører Rune Rafaelsen til å rase.

Nedleggelsen av leiren og arbeidsplassene som forsvinner med den, legger stein til byrden for kommunen.

LES OGSÅ: Skuffet over krisepakke til Sørvestlandet

Vestleirens 600 plasser, er ikke eneste som står tomme i Norge i dag. Faktisk er bare hver tredje norske mottaksplass i bruk.

Hver tredje mottaksplass ubrukt

Da UDI gjorde opp status for årets seks første måneder i går, ble det klart at asylankomstene til Norge er på sitt laveste siden 1997, skriver NTB.

Likevel betaler staten for tusenvis av overflødige mottaksplasser.

Det provoserer ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger.

Kommunen har i lengre tid kranglet med UDI om oppgjøret for bruk av idrettsanlegget i Fjellhallen i Sør-Varanger, som utlendingsmyndighetene brukte til å huse asylsøkere i fjor.

Da misliker ordføreren tanken på at private selskaper mottar penger for å drive tomme mottak.

NTB meldte i går at 12.680 mottaksplasser nå står tomme. Ettersom en plass koster 300 kroner døgnet i snitt, innebærer dette en daglig ekstrautgift på 3,8 millioner kroner, anslår nyhetsbyrået.

Kommunens tvist med UDI dreier seg om 8,5 millioner, ifølge NTB.

Kommunen jobber nå med å forberede et søksmål mot UDI.

- Det at vi nå mister ytterligere arbeidsplasser og at UDI ikke gjør opp for seg for det som skjedde høsten 2015 oppfattes det veldig provoserende og uredelig for oss. Det er aldri trivelig å miste arbeidsplasser, særlig ikke i vår situasjon, sier Rafaelsen til Dagbladet.

Vil ikke si hva det koster

Hero, som er driftsoperatør for Vestleiren, er i dag Skandinavias største mottaksoperatør og har flere titall mottak i Norge og Sverige.

Hero Norge gikk i rekordoverskudd i fjor, og omsatte for 852 millioner kroner. Bak selskapet står milliardærbrødrene Roger og Kristian Adolfsen, som overtok aksjemajoriteten i 2014.

Selskapet ønsker ikke å opplyse hva det vil koste å drive den tomme leiren fram til november. Dagbladet har rettet spørsmålet til UDI, men har foreløpig ikke fått svar.

I en epost til Dagbladet skriver avdelingsleder Christine Wilberg i UDI følgende om nedleggelsen:

Ikke hatt ankomster

- Årsaken til oppsigelsen er at vi ikke har hatt noen ankomster av asylsøkere fra Russland siden november i fjor, samt at det ikke lenger er hensiktsmessig å gjennomføre intervjuer av asylsøkere på stedet slik som vi har gjort i tiden etterpå. Det skyldes at det er langt færre asylsøkere i Nord-Norge som venter på intervju etter at akuttinnkvarteringene i regionen ble lagt ned, slik at intervjuer fremover gjøres i Oslo eller ved at saksbehandlere reiser til mottakene, eventuelt gjennom videokonferanse.

Ifølge Wilberg, ser UDI det likevel nødvendig å ha beredskap ved ankomstsenteret en stund framover.

- UDI vil derfor se på mulighetene for å etablere en beredskapsavtale på drift slik at senteret kan tas i bruk igjen ved behov. Med en slik beredskapsavtale vil vi raskt kunne få drift dersom det skulle komme asylsøkere fra Russland igjen, eller hvis noe skulle skje som gjør at det er aktuelt å bruke ankomstsenteret i en annen sammenheng, skriver hun.

Saken oppdateres