DET UKJENTE HELVETET: Dagbladet avdekker hverdagen om bord i snøkrabbe-båtene som opererte fra Båtsfjord. Video: Øistein Norum Monsen og Gunnar Thorenfeldt. Klipp: Per Ervland Les saken her: https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600">https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600">https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600 Vis mer

Forskere om 18 timers arbeidsdager:

- Stor betydning for sikkerheten

Forskere varsler om stor sikkerhetsrisiko ved 18 timers arbeidsdager i iskaldt klima over lang tid.

Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har funnet klare sammenhenger mellom lang arbeidstid, søvn, sikkerhet og funksjon i en omfattende litteraturgjennomgang av mange studier.

- De arbeidstakerne Dagbladet skriver om har lange vakter på 18 timer over lang tid, og de har jobbet mye i mørke. Internasjonale studier viser at personer med underskudd på søvn ikke vil merke hvor mye deres egen funksjon vil bli svekket. Det vil selvsagt kunne få stor betydning for sikkerheten på arbeidsplassen, sier forsker Jenny-Anne Sigstad Lie.

FARLIG ARBEID: Arbeid på snøkrabbebåter i det kalde Barentshavet blir ekstra krevende når arbeidstida strekker seg til 18 timer i døgnet i opp til to år. Foto: Privat
FARLIG ARBEID: Arbeid på snøkrabbebåter i det kalde Barentshavet blir ekstra krevende når arbeidstida strekker seg til 18 timer i døgnet i opp til to år. Foto: Privat Vis mer

- Sovnet på jobb

Hun har aldri før hørt eller lest om arbeidere med 18 timers arbeidsøkter over så lange perioder som 12 til 13 måneder i strekk. Sjøfolk Dagbladet har snakket med sier at indonesere skal ha vært på jobb sammenhengende i opp til to år i Barentshavet.

Det nærmeste Jenny-Anne Sigstad Lie kommer er studier fra Japan. Der studerte forskerne antall timer som ble brukt til arbeid og søvn blant 102 leger i spesialisering ved et universitetssykehus.

Gjennomsnittlig arbeidstid for legene var 15,3 timer i døgnet på vanlige ukedager og 8,8 timer i helgen. Så mange som 40 prosent rapporterte at de opplevde å sovne på jobb, og dette var mest vanlig blant legene på kirurgisk avdeling, som for øvrig hadde kortest nattesøvn på 4,4 timer.

Krabbekrigen
Sist lørdag avslørte Dagbladet uverdige forhold om bord i de latviske krabbefiskebåtene til Baltjura-serviss og fortalte historien om sjømannen Dimitrij Kravtsjenko som ble borte på havet. Les alle sakene her

- En annen studie viste at hvis en person sover mindre enn seks timer i døgnet, vil vedkommende få samme oppmerksomhet som hos personer som har vært våkne i to døgn. Personer som jobber 17 til 19 timer uten søvn vil få svekket oppmerksomhet som en person som har 0,5 alkoholpromille i blodet, sier Jenny-Anne Sigstad Lie.

Helseproblemer kan skyldes forstyrrelser i både fysiologiske, psykologiske og sosiale døgnrytmer.

- Som jet-lag

- Døgnrytmeforstyrrelser har omtrent samme effekt som jet-lag. Det innebærer at naturlige rytmer i ulike organer og celler av kroppen kommer i utakt, fordi noen slike rytmer bruker lengre tid enn andre til å tilpasse seg ny døgnrytme, forklarer Jenny-Anne Sigstad Lie.

Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet, og hyppige lange arbeidsuker, øker risikoen.

Ny forskning bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger.

Les alle sakene i Dagbladet serie «Krabbekrigens ofre» her!

Holdepunktene er styrket for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift kan påvirke sikkerhet og gi økt risiko for skader og ulykker i arbeidslivet.

- Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, og at skift- og nattarbeid kan øke risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også kan øke risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Plutselige dødsfall

I Japan har plutselige dødsfall av hjerneslag fått navnet Karoshi. Mot slutten av 1980-årene, under den økonomiske oppgangsperioden i Japan, begynte pressen å legge merke til dette nye fenomenet. Flere høytstående forretningsledere i sin beste alder døde plutselig, tilsynelatede uten noen forutgående sykdom.

- Flere studier viser at arbeidstakere med lange arbeidsøkter ofte får dårligere livsstilsvaner. De spiser mer usunt, røyker mer og har ikke tid til å trene. Det øker også risikoen for sykdom og død av hjerte- og karsykdom, sier forsker Jenny-Anne Sigstad Lie.

- Hendene virker ikke

Avdelingsdirektør Stein Knardahl ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved STAMI sier at sjøfolkene Dagbladet skriver om lever i et arbeidsmiljø som ingen i Norge kan gå god for.

- Dere beskriver noe som ser ut for å være et lovløst miljø. Sjøfolkene blir ganske sikkert utsatt for kulde både ute på dekk og etter beskrivelsen, også inne i båten. Det kan få konsekvenser for deres evne til å bruke hendene. Kombinasjonen av kulde og lange arbeidsøkter kan gi nedsatte kognitive funksjoner med svakere årvåkenhet og funksjonsevne.

En studie fra Prof Mike Tipton i England viser at personer som blir nedkjølt ikke klarer å åpne en pose for å pakke ut en nødrakett. Hendene virker ikke. En studie fra David Carlsson og medarbeidere viser at svenske soldater fikk mer og mindre permanente svekkelser i handfunksjonen etter 15 måneders militærtjeneste i kalde omgivelser, sier Stein Knardahl.