STYRT AV KLOKKA: Tildeling av hjemmetjenester skjer ved hjelp av vedtak ved de lokale avdelingene. Vedtakene spesifiserer nøyaktig hva brukerne skal ha hjelp til og hvor lang tid det er avsatt til det. Skal hjemmepleiere eller -sykepleiere utføre noe utover dette, må det klareres med de såkalte bestillingskontorene som styrer tidsbruken. Foto: SCANPIX
STYRT AV KLOKKA: Tildeling av hjemmetjenester skjer ved hjelp av vedtak ved de lokale avdelingene. Vedtakene spesifiserer nøyaktig hva brukerne skal ha hjelp til og hvor lang tid det er avsatt til det. Skal hjemmepleiere eller -sykepleiere utføre noe utover dette, må det klareres med de såkalte bestillingskontorene som styrer tidsbruken. Foto: SCANPIXVis mer

- Stor forskjell på om du får hjelp til å stå opp klokka 9 eller 11

Pasientombudet i Oslo fikk i fjor 150 klager på hjemmetjenesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Pasientombudet i Oslo mottok i fjor nærmere 150 klager på hjemmetjenester.

Fortvilte brukere av tjenestene og deres pårørende forteller om en hverdag styrt av stoppeklokke og stort gjennomtrekk av helsepersonell.

Hjemmepleiere på sin side får stadig oftere både fysiske og psykiske trusler på jobb. De oppfatter også sin jobbsituasjon som svært krevende.

Mange føler likevel at arbeidsoppgavende er givende og er forberedt på å yte det lille ekstra, selv om de trange tidsplanene ikke tillater det.

Nedprioritert
Begge partene er enige i at det kreves bedre kvalitetssikring av hjemmetjenester og at stoppeklokkementaliteten må vekk for at de medmenneskelige verdiene skal kunne ivaretas på best mulig måte.

- Vår erfaring er at hjemmehjelp er en nedprioritert tjeneste. De ansatte i hjemmetjenesten har det ofte travelt og mange mangler nødvendig opplæring, sier Eldreombudet i Oslo, Anne Myhr til Dagbladet.no.

Myhr er ikke overrasket over Bente Thires (52) historie i dagens papirutgave.

Etter en krangel med hjemmesykepleieren, ble den MS-syke kvinnen forlatt i en hvilestol i stua klokka to på natten uten mulighet til å bevege seg.

52-åringen måtte til slutt utløse trygghetsalarmen for å få hjelp til å komme seg i seng.

- Jeg er ikke ute etter å henge ut noen. De fleste nattevaktene er jeg veldig glad i. Men ingen skal behøve å bli behandlet på denne måten. Det er så sjokkerende at jeg mangler ord. Jeg føler meg fullstendig overkjørt, sa Thire i et intervju med Dagbladet.

Kommer for sent
Hjelpen som ytes i hjemmet deles i to grupper: hjemmesykepleien som tar seg av blant annet medisineringen og hjemmepraktisk bistand som skal bistå brukerne med daglige gjøremål som husvask og innkjøp.

En betydelig andel av henvendelsene helse- og sosialombudet i Oslo mottok i fjor omhandler nettopp hjemmetjenesten.

De mest graverende forholdene klages inn til Helsetilsynet som vurderer situasjonen på faglig basis.

Andre saker blir tatt opp med de aktuelle bydelene eller behandlet på prinsipielt grunnlag.

- En del av klagene vi mottar går på alvorlige forhold, slik som medisinering. I enkelte tilfeller har sykepleiren gjort det vel enkelt og lagt fram medisiner med en lapp om at brukeren må huske på å ta dem. Det er ikke så lett når man kanskje ikke vet hva klokka er eller hvor mye man skal ta.

Mange av klagene går også på helt grunnleggende ting, som at hjemmehjelpen ikke kommer til det avtalte tidspunktet.

- Det høres i utgangspunktet ikke så ille ut, men er du avhengig av hjelp for å stå opp om morgenen, spiller det en stor rolle om hjemmehjelpen kommer klokka ni eller elleve. Det er viktig at også slike ting fungerer for det betyr så mye for trivsel og livsglede på sikt.

Språkproblemer
Eldreombudet er opptatt av å få fram at det å få hjelp i hjemmet er en svært spesiell situasjon både for dem som mottar tjenesten og dem som yter dette.

- Det er helt andre rammer enn på sykehus eller institusjon. Kjemi og respekt får en annen betydning her. Brukerne har gjerne større forventninger og krav og det kreves at hjelperne er mer fintfølelende. Det handler om å ha respekt for at ting skal gjøres på en spesiell måte, sier hun og utdyper:

- Det kan være utfordrende å gå hjemme og ta imot hjelp. Enkelte brukere har 5-6 ulike personer innom hver eneste dag og opplever at de må forklare de samme tingene om og om igjen. Mange brukere er fornøyd med hjelpen de får, helt til det er ferie som fører til utskiftinger.

Enkelte hjemmehjelperne sliter med å gjøre seg forstått eller kommunisere på grunn av for dårlige norskkunnskap.

- På en institusjon har brukerne gjerne annet helsepersonell å snakke med, mens hjemmet er man prisgitt hjelperen. Det fører gjerne både til en dårligere tjeneste og en større belastning for de pårørende.

Krever mer tid

Myhre har to ønsker for en bedre hjemmetjeneste:

- Vi mener det er viktig at brukerne får færrest mulig personer å forholde seg til på daglig basis. Stadig nye personer krever en viss smidighet fra hele tjenesten. Noen bydeler får det til, andre sliter med akkurat dette, sier hun og fortsetter:

- Samtidig er det viktig at hjemmehjelperne har nok tid. All hjelpen bestemmes gjennom vedtak, men det må også være rom for å la den enkeltes behov styre dette. Er brukeren syk en dag, krever det kanskje en halvtime ekstra fra hjemmehjelpen og det må de ta seg tid til.

Må være med å bestemme
Brukerne skal i størst mulig grad tas med på avgjørelser som angår deres liv, ifølge Myhre.

Hun referer til en sak der en hjelpepleier nektet å kjøpe øl til en hjemmebruker etter instruks fra kommunen.

Brukerne kunne få øl til festlige anledninger, men ikke ellers, lød de kommunale retningslinjene.

- Han fremmet dette opp selv, og fikk endret praksisen. Man har enkelte etiske retningslinjer å forholde seg til, men skal ellers ikke få bestemme om folk skal få drikke lettøl eller vanlig øl. Ideelt sett skal hjemmehjelptjenesten fungere som en forlenget arm av deg selv, sier Myhre og fortsetter:

- Det er en utrolig viktig og krevende jobb, der man må ha forståelse og kunnskap om kultur såvel som medisin. Enkelte er såpass ensomme at hjemmepleien er den eneste kontakten og hjelpen de får. Da blir det også den viktigste instansen for å fange opp at noe er galt.

Mangler veiledning
En god dialog mellom de som skal motta og yte tjenesten er helt essensielt for å få samarbeidet til å fungere, ifølge Kjellfrid Blakstad, leder av seksjon helse og sosial i Fagforbundet, som organiserer 20 000-30 000 ansatte i hjemmetjenesten.

- Dette handler om mennesker og som hjemmepleier må man forvente og takle å møte ulike personligheter, sier Blakstad til Dagbladet.no.

I 2004 ble det gjennomført en større undersøkelse blant hjelpepleiere som skisserer en hverdag med et stort savn etter faglig veiledning.

- Her syndes det stort enkelte steder. Veiledningen tar opp alt fra forventningene til jobben og hvordan man skal takle vanskelige situasjoner til konkrete gruppemøter om hvordan de enkelte brukerne skal behandles.

Jobber for mye
Det syndes også mot rapporteringen om ting og forhold som ikke fungerer.

- Det handler blant annet om at veldig mange jobber mer enn det de skal. At de tar seg de 10-15 minuttene ekstra som ikke står på planen. Det gjør man av sin egen samvittighet. Det å være omsorgsperson handler jo nettopp om ikke å gå fra noen som trenger hjelp, sier hun og utdyper:

- Disse uregistrerte minuttene utgjør mange uregistrerte årsverk og er stort problem for hjemmetjenesten.

Store mørketall
Undersøkelsen avslørte også mange hjemmepleiere lever med fysiske og psykiske trusler og vold fra brukerne.

- Hjemmetjenesten håndtere alle slags brukere. Det er eldre og syke, men også rus og psykiatri. Spesielt i slike tilfeller er det veldig viktig at man har en faglig dyktighet til å takle ulike situasjoner, sier hun og fortsetter:

- Dessverre må rapporteringen av slike konflikter gå gjennom et tungvint system. Derfor er det nok mange konflikter, utagering og trusler det ikke meldes om.

Resultatene av undersøkelsen resulterte i en håndbok som ble sendt ut til alle arbeidsplasser og ansatte i hjemmetjenesten i 2005.

- Jeg håper at den er til noe hjelp. For på tross av tilbakemeldinger som beskriver en stressende arbeidssituasjon i hjemmetjenesten, er det likevel mange som trives og beskriver jobben sin som givende, variert og spennende.