Corona og psykisk helse

- Stor grunn til bekymring

Hvilke konsekvenser får langvarige sosiale restriksjoner for vår psykiske helse? Tidligere FHI-direktør advarer om mulige langsiktige følger.

ALENE: Mange i dette landet lever alene og situasjonen vi befinner oss i nå, fører til at den psykiske folkehelsa er under press, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Kjenner du at den sosiale distansen begynner å tære på? Illustrasjonsfoto: AP / NTB
ALENE: Mange i dette landet lever alene og situasjonen vi befinner oss i nå, fører til at den psykiske folkehelsa er under press, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Kjenner du at den sosiale distansen begynner å tære på? Illustrasjonsfoto: AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen har innført en rekke nye tiltak for å bekjempe den stadig økende coronasmitten i landet. Oppfordringen fra statsminister Erna Solberg var soleklar: alle må holde seg mest mulig hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker.

I tillegg har både Bergen og Oslo innført kraftige innstramminger, på grunn av det høye smittenivået.

Gjennom pandemien har flere uttrykt bekymring for negative konsekvenser av strenge smitteverntiltak - hva gjør det egentlig med oss å leve så avskåret fra venner, familie, kolleger og andre sosiale arenaer over lange perioder?

Dobling i angstsymptomer

Universitetet i Oslo og Modum Bad har undersøkt hvordan pandemien og tiltakene henger sammen med vår psykiske helse. Den første delen av undersøkelsen, der 10 000 personer deltok, ble gjennomført under den første nedstengingen av Norge.

Den viste blant annet en dobling i angstsymptomer, og en tredobling i symptomer på depresjon.

- Det er viktig å presisere at hele den voksne befolkningen rapporterer en betydelig økning i symptomer. Det gjelder alle, så du er ikke alene, sier dobbeltkompetansestipendiat Omid V. Ebrahimi.

Han leder den pågående studien, sammen med førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson og professor Asle Hoffart. De første resultatene tyder imidlertid på at pandemien og restriksjonene går ekstra hardt ut over følgende grupper:

Disse opplever størst økning i symptomer på psykiske helseplager:

  • Unge i alderen 18 til 30 år - deriblant studenter
  • Enslige
  • Kvinner
  • De som har en psykisk diagnose fra før
  • Arbeidsledige
  • Minoritetsgrupper

Kilde: Omid Ebrahimi, Modum Bad/Universitetet i Oslo

- De fleste mennesker har grunnleggende behov for å være sammen med andre og ha gode relasjoner i livet. Økende distanse virker å rokke ved disse behovene.

Pandemier bringer i sin natur med seg frykt - vi er redde for det ukjente og uforutsigbare. Samtidig viser en fersk analyse av resultatene at distanseringstiltakene i seg selv henger sammen med ytterligere økning i symptomer, forteller Ebrahimi.

STUDERER VÅR PSYKISKE HELSE UNDER PANDEMIEN: Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson, professor Asle Hoffart og dobbeltkompetansestipendiat Omid Ebrahimi. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad
STUDERER VÅR PSYKISKE HELSE UNDER PANDEMIEN: Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson, professor Asle Hoffart og dobbeltkompetansestipendiat Omid Ebrahimi. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad Vis mer

- Da vi snakket om dette i starten hadde vi ikke internasjonale studier å sammenlikne med, siden vi var blant de første i verden som undersøkte dette. Nå er det gjort studier og metastudier på tvers av land i hele verden som peker i samme retning, sier han, og fortsetter:

- Det er grunn til å tro at styrken på symptomene beveger seg opp og ned i tråd med strengheten av tiltakene.

Mental Helses hjelpetilbud både på telefon og chat, har hatt en relativt jevn strøm med henvendelser gjennom pandemien. I oktober var snittalderen på dem som henvendte seg nede i bare 21 år.

- Det tenker vi er et tegn på at særlig barn og unge har det ekstra utfordrende i disse tider, skriver Aslaug Timland Dale, daglig leder for Mental Helse Hjelpetelefon i en e-post til Dagbladet.

Tematisk er bekymringer direkte eller indirekte knyttet til coronasituasjonen svært til stede i mange samtaler. Organisasjonen ser også med bekymring på en markant økning fra fjoråret på antall henvendelser som omhandler selvmordsproblematikk.

Optimistisk

Psykolog Peder Kjøs har merket seg forskernes funn, og er ikke overrasket over resultatene.

- Det er naturlig at bekymringer for helse, økonomi og hvordan dette skal gå, får følger for hvordan man har det, sier han.

- Jeg tenker at tiltakene helt klart medfører en belastning for folk. Det vi ikke vet noe om, er de varige effektene. At det er kjipt, som helseministeren sier, det er jo sant, men om det er skadelig på lengre sikt, er et helt annet spørsmål.

OPTIMISTISK: Psykolog Peder Kjøs tror de aller fleste av oss vil lande på beina når samfunnet gjenåpner for fullt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
OPTIMISTISK: Psykolog Peder Kjøs tror de aller fleste av oss vil lande på beina når samfunnet gjenåpner for fullt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

For de fleste av oss, tror Kjøs at de sosiale restriksjonene vil være overkommelige, selv hvis det viser seg å bli langvarig.

- Jeg er optimist, og tror at når ting blir normalisert, kommer en ny tid og nye løsninger. Det er slitsomt og vanskelig for mange nå, men jeg tror at folk er resiliente, med solide systemer og rutiner som gjør at man vil komme raskt tilbake til normalen igjen når den tid kommer.

I tillegg til gruppene som trekkes fram av forskerne som spesielt hardt rammet, er Kjøs spesielt bekymret for sårbare barn. Under deler av pandemien har det vært mindre innsyn i belastede familier, og vanskelig for barnevernet å fange opp dem som har det vanskelig hjemme.

- Det er en gruppe det er viktig å være obs på. Særlig når skolene stenger, da blir de lett usynlige, sier Kjøs.

Så hvilke tiltak vil egentlig være mest effektive for å motvirke de negative konsekvensene for de mest utsatte?

- De sosiale restriksjonene vi har nå er tøffe, men helt nødvendige - vi kan ikke la være. Så må vi heller prøve å kompensere. Det blir i hvert fall viktig å opprettholde et ordinært psykisk helsetilbud og barnevernets arbeid. Dette er vanskelige prioriteringer for myndighetene - uansett hva man velger vil det gå ut over noen.

Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, sa før helga til Dagbladet at det å opprettholde det ordinære psykiske helsetilbudet har høy prioritet hos helsemyndighetene.

Han er bekymret for de psykiske konsekvensene av ensomhet på lengre sikt, og forsikret om at dette er noe som tas hensyn til i vurderingene.

- Vi har jobbet med disse tingene hver dag i sju måneder, og har veldig mange prosjekter på gang for å minimere de uheldige effektene.

- Sosiale medier og Netflix kan ikke erstatte alt

Det samme sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen. Hun har følgende råd til dem som nå kjenner at sosial distanse går på helsa løs:

- De bør ta kontakt med noen og fortelle hvordan de har det. Jeg råder folk til å aktivt oppsøke folk ute. Hold på rutiner, gjør fysisk aktivitet sammen eller med andre - bare husk å holde nødvendig avstand.

Hun sier at det finnes en grense for hva sosiale medier og Netflix kan erstatte.

- Vi har et iboende behov for sosial støtte og å være en del av et fellesskap. Situasjonen vi befinner oss i nå, fører til at den psykiske folkehelsa er under press.

SNAKK MED NOEN: Tove Gundersen I Rådet for psykisk helse råder de som begynner å kjenne isolasjonen på kroppen og å snakke med noen - fysisk. Foto: Terje Pedersen / NTB
SNAKK MED NOEN: Tove Gundersen I Rådet for psykisk helse råder de som begynner å kjenne isolasjonen på kroppen og å snakke med noen - fysisk. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Hva gjør det med oss å møte et menneske fysisk?

- Det å møte et menneske fysisk gjør at en opplever en annen form for nærhet og kommunikasjon enn ved bruk av digitale løsninger. Kroppsspråk, mimikk og fysisk tilstedeværelse gir samtalen en rød tråd uten avbrudd, og gir mindre rom for misforståelser. Det er en stor kvalitetsforskjell. Det gjør oss godt, sier Gundersen.

- Nå må vi tenke nytt. Vi må lage trygge tilbud som gjør at folk kan møtes til tross for restriksjoner. For noen handler dette om livsnødvendig sosial kontakt.

Baset på resultatene fra coronaundersøkelsen, har Omid V. Ebrahimi noen helt konkrete råd for hvordan folk kan redusere negative effekter på psyken selv:

For dem som opplever depressive symptomer gjelder det å holde seg i aktivitet, på forsvarlig vis komme seg ut og oppleve natur eller engasjere seg i aktiviteter man vanligvis ikke har tid til. For dem med angstsymptomer er tydelig og forutsigbar informasjon fra myndighetene om hva som skal skje framover, med et tydelig rasjonale, avgjørende.

- Begge disse vil ha utbytte av å holde på rutinene sine og sette et tydelig skille mellom jobb og fritid. Mot ensomhet hjelper det blant annet å holde sosial kontakt digitalt, sier han.

Frykter økning i selvmord

En annen som har engasjert seg for de negative konsekvensene av nedstengingen er Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved UiO og tidligere assisterende direktør i FHI. I likhet med Peder Kjøs, tror han at de aller fleste av oss vil takle unntakssituasjonen fint, uten varige men.

I juli spådde han imidlertid en betydelig økning i selvmord for kommende år i en kronikk i Dagbladet, dersom ikke arbeidsledigheten hadde sunket betraktelig. Beregningene var basert på erfaringer fra finanskrisen i 2008 og 2009.

- Beregningene jeg gjorde da vil i noen grad være motvirket av tiltakene regjeringen har iverksatt, sier han nå.

Holte trekker spesielt fram arbeidsledighet og usikret gjeld som avgjørende faktorer når det kommer til selvmordsrisiko, om vi legger til grunn forskningen som ble gjort etter finanskrisen.

BEKYMRET FOR ARBEIDSLEDIGHETEN: Professor emeritus og tidligere FHI-direktør, Arne Holte. Foto: Privat
BEKYMRET FOR ARBEIDSLEDIGHETEN: Professor emeritus og tidligere FHI-direktør, Arne Holte. Foto: Privat Vis mer

Å ha en jobb å gå til fyller en rekke andre funksjoner for oss enn påfyll på lønnskontoen. Det gir oss en følelse av identitet og selvrespekt, mening i hverdagen, opplevelse av mestring, tilhørighet, deltakelse og fellesskap, presiserer den tidligere FHI-direktøren.

- Alt dette er psykisk helsefremmende faktorer, som man blir frarøvet eller får svekket når man faller ut av arbeidslivet, sier han.

Den store bekymringen

En aktiv og offensiv arbeidsmarkedspolitikk, gode velferdsordninger, tillit og lav opphoping av usikret husholdningsgjeld, var kjennetegn ved landene som unngikk store psykiske helseutfordringer på befolkningsnivå for drøyt ti år siden. I store trekk mener Holte at norske myndigheter har levert godt på disse punktene under pandemien.

- Arbeidsledigheten er den store bekymringen. Her må vi være veldig på vakt. Fra april har tallet sunket jevnt og trutt - en god utvikling. Nå er nedgangen i ferd med å stanse.

Tirsdag forrige uke var det registrert 188 600 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere hos Nav - 6,7 prosent av arbeidsstyrken.

Ved utgangen av oktober var antall arbeidssøkere mer enn halvert siden midten av april. Det skyldtes i hovedsak at permitterte var tilbake i jobb. Forrige uke økte antall arbeidssøkere for første gang siden april. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte vil det ta lang tid før arbeidsmarkedet er tilbake til normalen før coronapandemien inntraff.

- Det gir stor grunn til bekymring. Hvis et stort antall mennesker i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet i lengre tid, kan vi risikere en oppvekst av psykiske lidelser og selvmord, sier Arne Holte.

Trenger du noen å snakke med?

  • Akutt selvmordsfare: 113
  • Legevakt: 116117
  • Kirkens SOS Telefon: 22 40 00 40 // Nettsted: https://www.kirkens-sos.no/
  • Mental helse Telefon: 116 123 // Nettsted: https://www.sidetmedord.no/
  • Mer informasjon om krisetelefoner og nettsteder finnes på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine informasjonssider: http://nssfinfo.no/

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer