WIKILEAKS: USAs utenriksdepartement arbeidet døgnet rundt for å begrense skadene da WikiLeaks publiserte store mengder hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Her er WikiLeaks leder Julian Assange som taler til media utenfor High Court i London, 30. mai 2012. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP Photo / NTB Scanpix
WIKILEAKS: USAs utenriksdepartement arbeidet døgnet rundt for å begrense skadene da WikiLeaks publiserte store mengder hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Her er WikiLeaks leder Julian Assange som taler til media utenfor High Court i London, 30. mai 2012. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Stor innsats mot WikiLeaks i USA

Jobber inntil 20 timer om dagen for å begrense skadene etter lekkasjene fra WikiLeaks.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs utenriksdepartement arbeidet døgnet rundt for å begrense skadene da WikiLeaks publiserte store mengder hemmeligstemplede amerikanske dokumenter.

Det kom fram under et forberedende rettsmøte i saken mot Bradley Manning, den 24 år gamle soldaten er tiltalt for å ha lekket dokumentene til WikiLeaks. Rettssaken mot ham skal etter planen starte den 21. september.

Manning risikerer fengsel på livstid i saken, hvor han er tiltalt blant annet for å ha «ytt fienden bistand».

Ifølge Rena Bitter, direktør ved det amerikanske utenriksdepartementets operasjonssentral, kjempet flere arbeidsgrupper på 25 personer hver natt og dag for å ligge i forkant fra saken sprakk i november 2010 og fram til juli 2011.

- På ett tidspunkt arbeidet vi 18- 20 timer dagen, sa Bitter under torsdagens rettsmøte.

Kriseledelse Arbeidsgruppene i utenriksdepartementet forsøkte å koordinere arbeidet med WikiLeaks-dokumentene på samme måte som i krisesituasjoner, ifølge Bitter.

- I kriser må alle snakke med én stemme, forklarte hun.

Marguerite Coffey, en tidligere avdelingsdirektør i det amerikanske utenriksdepartementet, fortalte i retten at hun fikk i oppgave å lede innsatsen for «skadebegrensning».

I sin forklaring beskrev hun hvordan arbeidsgruppen som hun ledet, forsøkte å utarbeide nye sikkerhetsrutiner for departementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Catherine Brown i departementets avdeling for etterretningspolitikk ble det tidlig klart at lekkasjene ville få langvarige konsekvenser.

- Jeg tror vi vil fortsette å få inn rapporter om skade som følge av WikiLeaks i mange år framover, sa Brown.

Kjemper mot utlevering Saken mot Manning har vært omstridt. Mens noen ser på ham som en forræder, mener andre han er en politisk fange.

Omstridt er også saken mot WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange. Han er siktet for seksuelle overgrep i Sverige, og britisk høyesterett avgjorde nylig at han kunne utleveres fra Storbritannia til Sverige.

Utleveringen vil imidlertid ikke skje med det første. Forsvarerne kan kreve hele saken gjenopptatt eller anke saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Assange kan da be om at utleveringen ikke iverksettes før det er kommet en dom derfra.

Assange og hans tilhengere har tidligere sagt at de frykter at Sverige vil utlevere ham videre til USA.

(NTB)