96 PROSENT VIL STÅ ALENE I Modalen kommune er ikke folket interessert i å slå seg sammen med andre. Her ser man Steinslandstølen i Steinslandsdalen. 
Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB Scanpix
96 PROSENT VIL STÅ ALENE I Modalen kommune er ikke folket interessert i å slå seg sammen med andre. Her ser man Steinslandstølen i Steinslandsdalen. Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Stor motvilje under «supermandag»: - Vi er redd for å miste tjenester

Det ble flest nei, men også noen ja under mandagens sammenslåingsrunde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag var det klart for en ny runde med folkeavstemninger om kommunesammenslåing. Det ble flest nei, men også noen ja.

Kommunereformen innebærer omfattende sammenslåinger av dagens 428 kommuner innen 2017. Men mange kommuner var i forrige «supermandag» motvillige.

Det var også flere denne mandagen, da 31 kommuner i en rekke fylker avholdt rådgivende folkeavstemninger.

- Vi blir overkjørt Innbyggerne i Hattfjelldal kommune på Helgeland i Nordland var absolutt ikke med på noen sammenslåing, verken med Grane kommune, Vefsn kommune eller Hemnes kommune.

55,8 prosent av de 1185 stemmeberettigede i kommunen stemte. Hele 90,4 prosent (584) stemte nei, mens bare 8,6 prosent (57 personer) stemte for storkommune.

Ordfører i kommunen, Harald Lie (Ap), var ikke overrasket over resultatet.

- Det er lange avstander mellom kommunene og vi føler oss ganske overkjørt i mange prosesser som foregår politisk. Ved sammenslåing og sentralisering frykter vi at en god del velferdstjenester blir reduserte. Disse kjemper vi for å beholde lokalt, sier Lie til Dagbladet, som forteller at kommunen også kjemper for å beholde et senter for fjernundervisning i samisk.

Han tror ikke på Regjeringen når de sier at kvaliteten på tilbudene vil bedre seg ved sammenslåing.

96 prosent mot I Modalen kommune var valgdeltakelsen på 74 prosent.

De stemte på om de skulle gå inn i Nordhordland kommune. Det var svært få av de 216 innbyggerne som stemte interesserte i. 95,8 prosent stemte for at kommunen skulle så alene, mens bare åtte personer stemte for å gå inn i storkommunen.

Lindås, Radøy, Meland, Fedje, Gulen, Austrheim, Modalen og Masfjorden holdt alle rådgivende folkeavstemninger mandag, skriver NTB.

Det er flertall for sammenslåing i Lindås (69 prosent) og Radøy (51 prosent), melder Bergens Tidende.Flertall mot sammenslåing er det i Fedje (83 prosent), Gulen (57 prosent), Austrheim (73 prosent), Modalen (96 prosent) og Masfjorden (73 prosent). Det jevneste resultatet kom i Meland kommune, der 50,9 prosent sier nei til storkommune. I Meland kommune var deltakelsen så lav som 36,6 prosent.

I Voss kommune har det vært en innbyggerundersøkelse, der 70 prosent sa ja til sammenslåing med en eller flere nabokommuner.
Det er aktuelt for Hordaland-kommunen Voss å slå seg sammen med Granvin, Vik og Aurland, de to siste i Sogn og Fjordane.

Voss-alternativet fikk imidlertid bare 41 prosent oppslutning i Granvin. Der er det et flertall på 58 prosent for å bli en del av Indre Hardanger sammen med Eidfjord, Ulvik og Ullensvang.Til sammen 31 kommuner i en rekke fylker har rådgivende folkeavstemninger mandag, blant dem byene Narvik og Steinkjer, skriver NTB.

Motvilje flere steder I Østfold-kommunen Spydeberg sa 68 prosent nei til sammenslåing med en eller flere av Askim, Eidsberg, Hobøl, Trøgstad og Marker, skriver NTB.

Av dem som stemte i Seljord i Telemark, sa 78 prosent nei til sammenslåing med Kviteseid, mens 72 prosent i Kviteseid sa nei.

Også i Narvik var det rådgivende folkeavstemning, men resultatet foreligger først senere mandag kveld.

I Namdalseid og Fosnes er det flertall for den nye storkommunen Midtre-Namdal, mens en av de andre aktuelle for sammenslåingen, Flatanger, har flertall for å bestå som egen kommune, skriver NTB.

Den nye Midtre Namdal kommune kan komme til å bestå av Namsos, Fosnes, Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Høylandet. I Flatanger vil 74 prosent beholde kommunen som selvstendig, ifølge Kommunal Rapport.

I Namdalseid og Fosnes er det henholdsvis 62 og 74 prosent for en storkommune. For de siste kommunene er resultatet så langt ikke kjent.

Nei i Snåsa I Namsos er det ikke folkeavstemning, men en innbyggerundersøkelse viser at 71 prosent er positive til en sammenslåing.

I Snåsa kommune sier 70 prosent nei til en sammenslåing med Steinkjer, mens det ifølge forhåndsstemmene er flertall for tilsvarende sammenslåing i Verran.

Forhåndsstemmene i Steinkjer tilsier sammenslåing, ifølge Trønder-Avisa. Der har imidlertid valgdeltakelsen vært lav. I Frosta kommune har 52 prosent sagt nei til sammenslåing med Stjørdal.

Voss sier ja I Voss kommune vil 70 prosent av dem som stemte mandag, ha sammenslåing med en eller flere nabokommuner, mens flere av nabokommunene vil ha andre partnere, skriver NTB.

Det er aktuelt for Hordaland-kommunen Voss å slå seg sammen med Aurland, Granvin og Vik.

Ifølge Bergens Tidende er det imidlertid et flertall på 58 prosent i Granvin for å bli en del av Indre Hardanger sammen med Eidfjord, Ulvik og Ullensvang. Voss-alternativet fikk bare 41 prosent. I Ulvik har 57,4 prosent stemt ja til Indre Hardanger.

Sanner ser sprikende resultater Sammenslåingsprosessen har ikke akkurat gått på skinner, skriver NTB. Mange har sagt nei til sammenslåing, og i de kommunene som har valgt folkeavstemning, er deltakelsen svært varierende, fra langt under 20 prosent til opp mot 75 prosent. Sprikende resultater og mange nei affiserer ikke kommunalminister Jan Tore Sanner (H) det minste.

- Jeg registrerer at resultatene er sprikende. Noen steder har fått et klart råd om å si ja, andre om å si nei. Debatten om hvordan de skal rigge seg for framtiden pågår fortsatt over hele landet, og jeg har tiltro til at lokalpolitikerne nå i neste omgang viser lederskap og foretar de riktige vurderingene, sier Sanner til NTB.

Kommuner som ikke vil slå seg sammen, risikerer å bli tvangssammenslått eller bli pålagt å samarbeide med andre. Det er Stortinget som tar de endelige beslutningene om dette, basert på regionale hensyn.

 Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017.

Hele reformen skal være på plass innen 1. januar 2020.