Stor oppstandelse

Det skjedde på denne dag at 1. påskedag og 1. mai falt på samme dag. Dagen var i går, og det var stor oppstandelse i ortodoksiens og revolusjonens hjemland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Klokka er så vidt over midnatt. Kirken er tettpakket av troende. Presten messer det alle her allerede mener å vite, nemlig at Kristus er oppstanden. «Khristus voskresse, Khristus voskresse» - Kristus er oppstanden - messer prestene, og slynger røkelse over kirkelyden. De troende tar imot røkelsen med forventning, og det er spent stemning. Folk her er åpnere i sin tro enn på våre lengdegrader. Ansiktene er naknere, ja, det er ingen overdrivelse å si at de stråler. Kvinner og menn, unge og gamle, korser seg og bøyer hodet i en harmonisk bevegelse, slik man har gjort i 1000 år i Russland. Det er en bevegelse som ligger i genene, og den virker utvilsomt hellig.

RELIGIØSITET griper inn i livet på en annen måte enn hos oss. Alle kirker har ikoner som hjelper mot forskjellige sykdommer. Kreft, hjerte, beinskjørhet, det er et ikon for det meste, og russere kan reise lange avstander for å be foran et ikon som skal ha ekstra effekt. Troen på undere lever. Her i Kazan-katedralen gikk for eksempel den hellige munk og kongelige forfører Grigorij Rasputin rundt for snart 90 år siden, med en åndelig kraft som gjorde at han skulle kunne utføre undere. Han skulle lage historie siden sladderen om at han forførte den siste tsarina, Aleksandra, og hennes døtre, undergravde legitimiteten til den siste tsar, Nikolai 2. Natt til i går feiret russerne det største av alle undere, oppstandelsen, i den trolig vakreste av alle kirkelige prosesjoner, russisk påskefeiring.

KLOKKA HAR blitt 11.00. Opp hovedgata kommer demonstrantene i 1.-mai-toget. Det er mindre glød i disse demonstrantene enn det var i deres forgjengere i revolusjonsåret 1917. De fleste er eldre mennesker som demonstrerer mot den glemsel de er offer for, etter at hyperkapitalismen på 1990-tallet spiste opp både deres verdier og mye av deres verdighet. Mange av dem har også mistet tankekraften. «Det er ingen russere som tar avstand fra Stalin. Hele verden holder av ham,» sier Tamara Medvedeva. «Har De hørt om Gulag?» spør Dagbladet. «Banditter må straffes. Det de sier på radio og TV er bare løgn,» svarer Tamara. Hun bærer en plakat med bilde av tyrannen hun ønsker tilbake. Der står det: «Vi trenger kamerat Stalin.» Det er nok godt ment, men gjør ikke like sterkt inntrykk som menneskene med nakne ansikter som noen timer før korset seg, og bøyde seg i bønn.

TOGET BØLGER mot slottsplassen der 1000 arbeidere ble skutt i Russlands første revolusjon i 1905. Midt i toget er det en gruppe med unge trotskister, tilhengere av den russiske revolusjonens store helt, Leo Trotskij, Stalins motstander på 1920-tallet. «Nasjonalismen dreper oss. Vi trenger internasjonalisme,» sier Lisa. Denne gruppa med ungdommer deltar i studiesirkler i marxisme, akkurat som Lenin, Trotskij og andre bolsjeviker gjorde før revolusjonen. Historien snakker med ganske store bokstaver i en by som St. Petersburg, og i et land med en så dramatisk historie som Russland.