Stor reform betyr endring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Ansatte leger og pleiere ved de statlige sykehusene frykter at regjeringens planlagte sykehusreform vil frata dem rettigheter som statstjenestemenn. Statstjenestemannsloven har gjennom tidene gitt dem en særlig beskyttelse blant annet mot oppsigelser, og en garanti om ventelønn ved overtallighet. I Tore Tønnes nye organisasjon skal deres arbeidsvilkår reguleres gjennom arbeidsmiljøloven, som regulerer arbeidsvilkår for alle andre enn statsansatte.
  • Det er forståelig at de ansattes organisasjoner står vakt om opparbeidede rettigheter. De har vært en del av en pakt mellom de ansatte og myndighetene, som av hensyn til statens finanser ikke har kunnet være lønnsledende, men til gjengjeld hatt forutsetninger for å garantere de ansatte en særskilt trygghet for sin stilling.
  • Nå vil de ansatte i sykehussektoren få nye arbeidsgivere. De leger og sykepleiere som før var ansatt i fylkeskommunale sykehus, vil ikke lenger være kommuneansatte. De ansatte ved statlige sykehus vil ikke lenger være å betrakte som statstjenestemenn. Noe av reformens formål er å få en ny dynamikk i systemet. De enkelte sykehusforetak vil få vide fullmakter til å forhandle betingelser og organisere driften for å tjene det overordnede mål, bedre og mer effektive helsetjenester. Det er ikke dermed sagt at de ansatte må si fra seg rettigheter. Men de må være innstilt på å forhandle om hvilke rettigheter som er formålstjenlige, og hvilke muligheter mer fleksible organisasjonsformer har for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Vi har til gode å møte stats- og kommuneansatte som beskriver sine betingelser som de aller beste.
  • Målet med reformen er å utnytte kapasiteten, kutte ventetidene og gi den beste behandling til pasienter. Med de enorme oppgaver vårt helsevesen står overfor og med den knapphet det er på arbeidskraft, tror vi det vil være både unødvendig og ufornuftig å pukke på status og rettigheter som hører til et forgangent system.