Stor seier, dårlig sak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når statsminister Kjell Magne Bondevik får vedtatt begge sine fanesaker i den første budsjettbehandlingen, er det selvsagt en politisk bragd for en så liten koalisjon. Seieren blir ikke mindre av at det i utgangspunktet ikke er flertall verken for kontantstøtten eller de økte minstepensjonene på Stortinget. Først under regjeringsforhandlingene ble Senterpartiet tilhenger av kontantstøtten. Høyre hadde flertall sammen med Arbeiderpartiet mot økningen i minstepensjonene. Det er nesten så vi må mistenke Bondevik for å ha hatt hjelp fra oven for å klare dette.
  • Men der stopper også vår beundring. For det må stilles et alvorlig spørsmål ved prioriteringen bak disse hjertesakene. Særlig gjelder det kontantstøtten, som skal deles ut i hytt og vær til alle som ikke har barna sine i barnehage. Det beløpet som er avsatt på neste års budsjett blir for småsummer å regne hvis denne ordningen skal føres videre etter regjeringens planer. Dermed vil støtten stå i veien for bevilgninger til formål som burde kommet langt foran i køen, og som denne regjeringen sier den vil satse på. Ønskelista er lang og dyr, men regjeringen gjør det vanskelig for seg selv når den for alvor skal profilere seg ved neste korsvei.
  • Kanskje det mest betenkelige ved å kjøre så hardt på kontantstøtten nå er at regjeringen dermed vil få store vansker med å få til samarbeid med Arbeiderpartiet i framtida. Arbeiderpartiet har tatt i bruk et så sjeldent ord som «ideologi» for å begrunne sin motstand mot kontantstøtten, og da kan deres dør være vanskelig å åpne også når det gjelder andre saker. Da faller en viktig forutsetning for Bondevik-regjeringens strategi bort. Regjeringen kan bli låst fast til høyresida i sin økonomiske politikk. Selv om det åpenbart er etter Arbeiderpartiets ønsker, kan det bli skjebnesvangert for regjeringen. Og det vil slett ikke være til gagn for landet.