Russlands invasjon av Ukraina:

«Stor utfordring»: - Ingen vits

Vesten kan sende all verdens militært materiell til Ukraina uten at det får effekt. Nå står Ukraina overfor en flaskehals i kampen mot Russland.

FLASKEHALS: Ukraina står overfor en flaskehals i kampen mot Vladimir Putins krigsmaskineri. Skal ukrainske styrker klare å sette i gang en offensiv, må må miltæret få betydelig støtte. Foto: Reuters / NTB
FLASKEHALS: Ukraina står overfor en flaskehals i kampen mot Vladimir Putins krigsmaskineri. Skal ukrainske styrker klare å sette i gang en offensiv, må må miltæret få betydelig støtte. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Mens forskere roper varsko om en nedgang i nye militære støttepakker til Ukraina, mener den tidligere forsvarstoppen Arne Bård Dalhaug at den ukrainske motstandskampen står overfor en annen stor utfordring:

- Det er tidkrevende og kommer til å bli en flaskehals, sier Dalhaug, pensjonert generalløytnant, til Dagbladet.

I takt med krigens gang mister Ukraina flere og flere av sine rutinerte og høyt kompetente soldater i kamper mot russerne. Med det mister også Ukrainas forsvar uvurderlig kompetanse som ikke enkelt kan erstattes.

- Én ting er å få de vestlige våpnene på plass. Én helt annen utfordring er å lære ukrainske soldater opp i bruken av dem. Nå må Ukraina i stadig større grad lære opp et større antall mennesker som ikke har noen eller begrenset kamperfaring, sier Dalhaug.

DRONEANGREP: Denne videoen skal vise en drone som har krasjet inn i hovedkvarteret til Russlands Svartehavsflåte i Sevastopol på den russiske-okkuperte Krim-halvøya. Video: Telegram/ Twitter. Vis mer

Store tap

Selv konservative og - for Ukraina - fordelaktige anslag, tilsier at rett under 20 000 ukrainske soldater enten har blitt drept eller er savnet. Ytterligere titusenvis er skadd, og mange tusen sitter i russisk fangenskap.

På russisk side mener amerikanske myndigheter at et sted mellom 70 000 og 80 000 russiske soldater enten er drept eller skadd.

Det utgjør store utfordringer for begge sider, men i særdeleshet for det ukrainske forsvaret som etter den russiske invasjonen har måttet forholde seg til nye vestlige våpensystemer.

- Det er ikke noe vits å sende inn masse våpensystemer inn i Ukraina som ikke ukrainerne kan ta i bruk. Å kjøre utstyret inn i Ukraina, gjør det bare til militære mål, sier Dalhaug.

Nato og en rekke medlemsland har derfor, siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, brukt ressurser på å trene opp ukrainske soldater i vestlige våpensystemer.

Med tida har også ukrainske fått og - og mottatt opplæring i bruken av - nye og avanserte artilleri- og luftforsvarssystemer. Det amerikanske rakettartillerisystemet Himars, for eksempel, har med tida gitt Ukraina langtrekkende og dødelig presisjon, men systemet krever grundig opplæring.

KJØRETØY: En ny video skal vise Zaporizjzja-kraftverket fylt opp med russiske kjøretøy og tungt militært utstyr. Vis mer

Enorm oppgave

Å lære opp ukrainske avdelinger i bruken av for eksempel Himars-systemet, er imidlertid en langt mindre oppgave enn den Dalhaug mener Ukraina og Vesten må foreta seg før en større ukrainsk offensiv.

- For at Ukraina skal komme på offensiven, vil jeg anta at de trenger å etablere tre brigader med offensiv kapasitet, sier den pensjonerte generalløytnanten.

For en lekmann høres det kanskje ikke så voldsomt ut å etablere tre nye brigader. En fagmilitær vet at det krever enormt med ressurser.

Det finnes ingen fast mal for en brigade, men organiserer man den på helt ordinært vis, vil den bestå av mellom 3000 til 4000 soldater. Disse vil være fordelt på tre eller fire bataljoner.

- I en slik brigade vil man kunne ha behov for en fullt utstyrt stridsvognbataljon med et 40-tall stridsvogner og et hundretall pansrede kjøretøy, for å bære inn infanteriet beskyttet. I tillegg bør brigadene ha i alle fall to artilleribataljoner, som består av i alle fall 50 artilleriskyts. I tillegg til alt dette kommer ingeniører, luftvern, logistikk og så videre, sier Dalhaug.

For å etablere tre slike brigader, trenger ikke bare Ukraina en betydelig mengde materiell for å utstyre soldatene.

- Styrkene vil også trenge betydelig opplæring og trening. Det vil ta lang tid, sier Dalhaug.

HØY PRIS: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ber politikerne ta sitt ansvar om å støtte Ukraina i en tale til en konservative partigruppen (EPP) i Europaparlamentet. Vis mer

- Mangel på kompetanse

Den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug, som mellom 2016 og 2018 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina, forteller at om lag 500 000 ukrainere når vernepliktig alder hvert år.

- Det betyr med andre ord at Ukraina har et forferdelig stort antall mennesker til rådighet, gitt at landet har mobilisert. Det er ikke mangel på mennesker, men mangel på mennesker som har riktig kompetanse. Det er, og vil fortsette å være, en utfordring for Ukraina framover, sier han.

Nato sentralt og ulike Nato-land har i mange måneder lært opp og trent ukrainske soldater. Storbritannia har satt som mål å trene opp titusenvis av ukrainske soldater.

Norge skal også bidra til å trene opp ukrainske soldater.

- Nato har oppskalert treningskapasiteten sin. Det er ikke tvil om at det vil bli viktig, for Ukraina må trene opp et stort antall soldater framover.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer