Storavis i USA støtter kommersiell hvalfangst

Det kan drives fangst på hvalbestander som er av en slik størrelse at de tåler beskatning, uttaler forskeren Bruce Mate fra Oregon-universitetet i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men forsker Bruce Mate legger til:

- Om vi egentlig ønsker å anbefale hvalfangst, koker i virkeligheten ned til et spørsmål om etikk og personlig moral.

- Ingen amerikanere stiller spørsmål ved kampanjen «Redd hvalene». Nordmenn og japanere blir oppfattet som annenrangs mennesker bare fordi de får vann i munnen når de ser en flott hval, kan vi lese i The New York Times.

Spørsmål om kommersiell fangst på store hvalbestander blir behandlet av kommentator Nicholas D. Kristof i en lengre artikkel i den anerkjente storavisen i New York. Kristof bringer til torgs argumenter som ikke alltid har vært god tone blant amerikanerne og slett ikke i liberale New York Times.

Amerikanerne blir blanke i øynene når de er vitner til hvalkatastrofer, som det har vært flere av den senere tid. Kjempehvaler kjører seg fast på strender, eller omkommer til havs og driver i land. Men hvorfor er det så mange tilfeller av hvalkatastrofer, spør Kristof.

Oppsiktsvekkende artikkel

Den anerkjente kommentatoren gir selv svaret, som for utenforstående er direkte oppsiktsvekkende. Kan det være at enkelte hvalbestander er blitt så store at næringsgrunnlaget er i ferd med å undergraves, spør Kristof.

Han oppgir bestanden av vågehval til vel 900.000 enheter på verdensbasis, og bestanden av grindhval er også stor - vel 780.000 dyr, alt ifølge tall som de internasjonale forvaltningsorganisasjonene har lagt fram.

Og stammen av vågehval som de «barbariske» nordmenn driver fangst på, teller om lag 180.000 dyr, men er ikke stor nok til at kommersiell fangst kan anbefales, mener talsmenn for verneorganisasjonene.

De store hvalartene har vært truet av utryddelse og flere er det fortsatt. Men de bestandene som er store nok, bør det jaktes på. -Bestanden av vågehval er tredoblet de siste 30 år og tallet på knølhval vokser med mellom 12 og 17 prosent i året, understreker hvaleksperten Milton Freeman ved Alberta-universitetet i Canada.

Eksperter som NTB har vært i kontakt med går god for tallene på bestander som Kristof opererer med, og er overrasket over hvor langt New York Times er villig til å gå i å forsvare kommersiell hvalfangst.

«Kulinarisk imperialisme»

- Vi trenger ikke lenger å argumentere for kampanjen «Redd hvalene». De fleste hvalarter er reddet, skriver Kristof i sin oppsiktsvekkende artikkel. Det er ikke lenger nødvendig med noe forbud mot kommersiell hvalfangst, mener han.

- Det eneste argumentet mot kommersiell fangst på vågehval, spermasetthval og gråhval er at de er så flotte å se på at ingen bør få lov til å skade dem, skriver Kristof, og taler dermed sine landsmenn midt imot. Men han stanser ikke der.

- Vi må ikke stille oss slik at vi bruker «kulinarisk imperialisme» mot nordmenn og japanere, når vi utbasunerer at de ikke må spise hvalkjøtt fordi vi liker hvalene, mener Kristof.

- Amerikanere kan riste uforstående på hodet, slik vi gjør av kinesere og koreanere som spiser hundekjøtt. Men vi kan ikke forby noe folk å drive fangst på dyr bare fordi de er nydelige å se på. Det er små lam og rådyr også, heter det i kraftsalven fra Kristof.

Han slår fast at det er forsvarlig å drive fangst på enkelte hvalarter, og så får vi heller samle oss om en kampanje for å redde hvalarter som virkelig er truet. Og blant dem står blåhvalen, verdens største pattedyr, i en særstilling.

Truede arter

Kanskje Kristof kan belage seg på like mange protestbrev i tiden framover som det Norges ambassade i Washington er blitt offer for de senere år.

Enkelte hvalarter står fortsatt svakt. Det gjelder i første rekke den nordlige retthval eller nordkaper, som i dag neppe teller mer enn noen få hundre dyr utenfor nordøstkysten av USA.

Men det var amerikanerne som førte an i nedslaktingen av denne hvalarten, fordi den går høyt i sjøen og flyter opp når den er avlivet. Også blåhvalen stiller svakt med neppe mer enn 10.000 dyr i Sørishavet, og grønlandshvalen er heller ingen stor bestand.

Men gråhvalen i det nordlige Stillehav er tatt av listen over truede dyrearter og spermasetthvalen er heller ikke truet. Kristof har et poeng når han understreker hvilke enorme matmengder som skal til for å mette alle hvalene. Hvalene fortærer nemlig tre ganger så mye som det menneskene forbruker.

(NTB)

JAKTER PÅ HVAL:</B> Sigurd Grundvig (til venste) og skipper Arvid Enghaugen heiser en vågehval på omkring 5000 kg ombord i Senet under fangsten i 1995.