Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Storberget vil ikke hjelpe nordmennene i Brasil

Justisminister Knut Storberget vil ikke gjøre noe for å hjelpe nordmennene som er fengslet i ferieparadiset Natal i Brasil.

Kustisminister Knut Storberget vil ikke gjøre noe for å hjelpe nordmennene i Brasil som er anklaget for organisert kriminalitet.      Foto:  Jacques Hvistendahl/Dagbladet
Kustisminister Knut Storberget vil ikke gjøre noe for å hjelpe nordmennene i Brasil som er anklaget for organisert kriminalitet. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Norske statsborgere er siktet og har fått beslaglagt millionverdier i Brasil, etter en samordnet politiaksjon mellom norsk og brasiliansk politi.

I september forsøkte Dagbladet å få et intervju med justisminister Knut Storberget om Brasil-saken — hvor norske statsborgere er anklaget for organisert kriminalitet, blant annet basert på opplysninger norske myndigheter har gitt til Det føderale politiet i Brasil. Over 80 nordmenn som har kjøpt leilighet i Brasil har fått eiendommene beslaglagt. Vel 10 norske statsborgere som tidligere er ustraffet i Norge er siktet for organisert kriminalitet i Brasil og to menn er dømt til lange straffer i Natal.

Vanligvis er Knut Storberget ikke vond å be, og han svarer villig vekk på spørsmål fra mediene. Men i Brasil-saken har Storberget valgt å være tilnærmet utilgjengelig og valgt en påfallende taushet som strategi.

Vel en måned etter at Knut Storberget først sa seg villig til å svare på spørsmål, velger justisministere å svare skriftlig på spørsmålene fra Dagbladet.

- Justisdepartementet fikk en henvendelse fra myndighetene i Brasil høsten 2006 — våren 2007. Departementet imøtekom anmodningen fra justisministeriet i Brasil, og sendte økonomirapporter — utarbeidet av Økokrim — vedrørende en rekke norske statsborgere til Brasil. Disse rapportene har vist seg å inneholde faktiske feil. Vil Justisdepartementet gjøre noe for å rette opp disse feilene?

- Justisdepartementet tar i mot rettsanmodninger fra utlandet. Der det ikke foreligger egen avtale eller et annet regelverk som tilsier annen fremsendelsesmåte skal slike henvendelser sendes via Justisdepartementet. Dette følger av domstolloven § 46. Slike henvendelser blir deretter videresendt til den norske myndighet som er kompetent til å besvare henvendelsen. Justisdepartementet forestår altså ikke arbeidet med å besvare rettsanmodningen selv, det er det kompetent myndighet i Norge som gjør, i dette tilfellet Økokrim, sier justisminister Knut Storberget.
- Det presiseres på denne bakgrunn at Justisdepartementet verken har kompetanse eller forutsetninger til å vurdere om dokumentasjonen som oversendes utenlandske myndigheter inneholder faktiske feil. Justisdepartementet har heller ikke kompetanse til å instruere politiet i enkeltsaker. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn i en diskusjon om kvaliteten på politiarbeidet i denne saken. Dette må påtalemyndigheten eventuelt få svare på selv, sier Knut Storberget. - Justisdepartementet har for øvrig fått opplyst fra Økokrim at rapportene så langt Økokrim kjenner til, ikke inneholder faktiske feil. Innholdet i rapportene ligger som nevnt utenfor Justisdepartementets ansvarsområde, sier Storberget.

- Økokrim har sendt etterforskere til Brasil, de har vitnet i retten. Disse vitnemålene har dommer Mario Jambo — som leder etterforskningen — valgt å se fullstendig bort fra. Dommeren har i flere rettslige kjennelser — etter Økokrims vitnemål — forholdt seg til de misvisende dokumentene som er sendt av Justisdepartementet via Utenriksdepartementet fra Norge.         Vil Justisdepartementet gjøre noe for å rydde opp i dette?
- I denne saken har Norge mottatt en formell anmodning fra Brasil om bistand i en straffesak. Vi har på vanlig måte oversendt anmodningen til Økokrim. Vi har videre tilbakesendt Økokrims rapporter til Brasil. Innholdet av rapportene ligger, som sagt, utenfor Justisdepartementets ansvarsområde, sier Storberget.
- Justisdepartementet har verken jurisdiksjon eller annet kompetansegrunnlag for å gripe inn i straffesaker i andre land. Dette gjelder selv om det er nordmenn som er involvert i straffesaken. Justisdepartementets ansvarsområde i saker om rettsanmodninger strekker seg til at Norge oppfyller de internasjonale avtaler vi er bundet av, og som eventuelt forplikter oss til å etterkomme rettsanmodninger fra andre land, sier Storberget.

- Pengene som er overført fra Norge til Brasil er overført lovlig via sentralbanken i Brasil og samtidig registrert i valutaregisteret i Norge. Likevel konstaterer myndighetene i Brasil at det er kriminelle penger. Årsaken er at overføringene ikke stemmer overens med økonomirapportene som er laget i Norge. Derfor konstaterer myndighetene i Brasil at det er kriminelle midler og at pengene er hvitvasket. Bør Justisdepartementet i Norge forsikre seg om at andre lands myndigheter forstår at skattesystemet i Norge er slik at det ikke nødvendigvis kommer fram på likningen hvor store verdier en skatteyter disponerer?

- Justisdepartementet formidler rettsanmodninger til og fra utlandet, vi forestår ikke arbeidet med å utforme selve svaret. Det er påtalemyndighetene, i dette tilfellet Økokrim, som gjør det. Spørsmålet må eventuelt rettes dit, sier Knut Storberget.
- På generelt grunnlag vil jeg peke på følgende: Justisdepartementet kan ikke ta ansvaret for hvordan et svar på en rettsanmodning blir brukt i detalj i en konkret straffesak i utlandet. Jeg presiserer at det er en praktisk umulig oppgave å ta alle eventualiteter i betraktning når en rettsanmodning skal besvares uten å involvere seg faktisk og rettslig i den utenlandske straffesaken. Det kan vi som tidligere nevnt ikke gjøre. Norske myndigheter vil bare kjenne saken ut fra det som fremkommer av den aktuelle rettsanmodning, og rammene for å besvare rettsanmodningen er som utgangspunkt trukket opp med det utenlandske myndigheter faktisk etterspør, sier Storberget.

 - Vel 80 norske statsborgere har investert i leiligheter i Brasil. Disse leilighetene er nå beslaglagt. Eierne er kommet i et økonomisk uføre på grunn av opplysningene fra justisdepartementet i Norge. Hva vil Justisdepartementet gjøre for å hjelpe disse menneskene?

- Det blir ikke riktig å si at opplysningene er kommet fra Justisdepartementet. Norske myndigheter har besvart en rettsanmodning fra Brasil. Justisdepartementets ansvar begrenser seg, som nevnt, til oversendelse av svaret på rettsanmodningen. Problemet som reises her gjelder et forhold mellom de aktuelle investorene og vedkommende brasilianske myndigheter.

-  Båter, biler, eiendommer og bankkonti tilhørende norske statsborgere er beslaglagt med bakgrunn i økonomirapportene fra Norge. Vil Justisdepartementet foreta seg noe for å bistå nordmennene som er rammet?

- Justisdepartementet kan ikke gripe inn i en pågående straffesak i Brasil. Generell bistand til nordmenn i utlandet vil måtte skje gjennom utenrikstjenesten, sier Knut Storberget.

- I utgangspunktet skal norske myndigheter være varsomme med hvilke opplysninger om egne borgere de sender til et annet lands myndigheter. Er det akseptabelt at norsk politiet sender taushetsbelagte opplysninger om norske statsborgere via Interpol til et annen land? - Som nevnt formidler Justisdepartementet selve rettsanmodningen. Det som gjelder politi- eller etterretningssamarbeid mellom Norge og utlandet er det politimyndighetene som har ansvaret for. Det finnes regler for slikt politisamarbeid. Justisdepartementet har ikke opplysninger som tilsier at regelverket ikke har vært fulgt i denne saken, sier Knut Storberget.

- De involverte nordmennene mener økonomirapportene som er sendt fra Norge til Brasil i beste fall er mangelfulle. Bør ikke slike dokumenter være pinlig korrekte?
- På generelt grunnlag vil jeg si: Rapportenes omfang og detaljnivå må vurderes i lys av hva som faktisk blir etterspurt av utenlandske myndigheter. Det skal gis korrekt informasjon. Justisdepartementets rolle er i praksis som nevnt utelukkende å ta i mot og oversende henvendelsene fra utenlandske myndigheter, sier Knut Storberget.

- Brasil-saken er ifølge Økokrim ingen politisak i Norge. Er justisministeren enig i at det utelukkende er Justisdepartementet som er ansvarlig for saken i Norge?
- Justisdepartementet er ansvarlig for å ta imot og videreformidle henvendelser fra utlandet, samt å returnere svarene på slike henvendelser samme vei som de er fremsendt, altså der dette er fremgangsmåten som følger av avtale eller praksis. Det er i utgangspunktet ingen norsk myndighet som har ansvaret for en straffesak i utlandet der nordmenn er involvert. Det er vedkommende lands myndigheter som er ansvarlig for sine egne prosesser, sier Knut Storberget.

- Ledelsen i Økokrim har ved flere anledninger i media hevdet at det ikke har vært kontakt mellom norsk politi og politimyndigheter i Brasil i denne saken før Økokrim ble anmodet av Justisdepartementet om å lage økonomirapporter. Dette er også blitt hevdet fra seksjonen for Organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Etterforskningslederen i Brasil bekrefter i dokument at de allerede ble varslet av norske politimyndigheter i 2003 via Interpol. Hva er korrekt?
- Måten spørsmålet er formulert vitner om en misforståelse når det gjelder Justisdepartementets rolle ved behandlingen av rettsanmodninger. Vi formidler anmodningene fra utlandet. Opplysningene fra Økokrim i denne saken er fremskaffet på bakgrunn av en anmodning fra brasilianske myndigheter, og ikke på anmodning fra Justisdepartementet. Spørsmålet for øvrig gjelder konkret politiarbeid i en enkeltsak.  Eventuelle spørsmål om dette må rettes til Oslo politidistrikt, Økokrim, eller til Riksadvokaten som overordnet påtalemyndighet,sier Knut Storberget.

- Økokrim har flere ganger bekreftet — både overfor NRK og Dagbladet — at det ikke er hvitvasket penger i Norge i denne saken. Er det korrekt?
- Spørsmålet gjelder konkret politiarbeid i en enkeltsak og kan ikke besvares av Justisdepartementet, sier Knut Storberget.

- Vil justisministeren instruere Økokrim om å utarbeide nye fullstendige økonomirapporter og samtidig trekke tilbake og beklage de mangelfulle økonomirapportene som allerede er sendt til Brasil?
- Justisministeren kan ikke instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker, sier Knut Storberget.

- Hvorfor er norske politimyndigheter uvillige til å etterforske denne saken og sende resultatene av etterforskningen til myndighetene i Brasil?
- Det vises til det prinsipielle skillet som er mellom Justisdepartementet og påtalemyndigheten, og at Justisdepartementet ikke kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker, sier Knut Storberget.

- Økokrim, ved førstestatsadvokat Geir Kavlie har vært i Brasil. Angivelig for å hjelpe tredje part — nordmennene som har investert i leiligheter. Økokrim har hatt møter med blant annet dommeren og det føderale politiet. Hvorfor er ikke dette fulgt opp med skriftlig dokumentasjon til myndighetene i Brasil?
- Dette må eventuelt tas opp med Økokrim, sier Knut Storberget.

- Er det noen forbindelse mellom nordmennene som er siktet i Brasil og kriminelle gjenger i Oslo, slik politiet i Brasil hevder?
- Det ligger i sakens natur at jeg ikke kan besvare dette spørsmålet, sier Knut Storberget.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media