ENSOM: Storbritannias statsminister David Cameron ville ikke være med på Tysklands og Angela Merkels (ryggen til) såkalte stabilitetsunion som skal berge euroen. Foto:  Yves Herman/Reuters/Scanpix
ENSOM: Storbritannias statsminister David Cameron ville ikke være med på Tysklands og Angela Merkels (ryggen til) såkalte stabilitetsunion som skal berge euroen. Foto: Yves Herman/Reuters/ScanpixVis mer

Storbritannia står alene igjen

- Det er bare ett land som har distansert seg. Men også Storbritannia er avhengig av et stabilt Europa, sier Angela Merkel etter EU-toppmøtet i Brussel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL(Dagbladet): - Vi har oppnådd et gjennombrudd. Vi tar det steg for steg, men vi vet hvor vi skal, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel i en pressekonferanse litt før klokka tre i ettermiddag.

 Merkel gjorde det klart at de 17 eurolandene og de fleste av de øvrige medlemslandene i EU er på vei mot det hun kaller en stabilitetsunion. Hun beklaget at Storbritannia blir stående på utsiden.

- Men det var ingen ubehagelig stemning på møtet. Det var bra vi satt oppe hele natta, for vi har kommet et langt skritt videre. Vi har gjort det mer enn klart at vi vet hvor alvorlige problemene er og hva som må gjøres, sa Merkel.
- Dette er svært imponerende. Det vil jeg understreke overfor alle investorer, sa lederen for EU-kommisjonen Barroso umiddelbart etterpå.

EU 2
Etter nattas heftige politiske basketak i Brussel, møttes EU-lederne igjen i dag for å se nærmere på hvordan EU vil se ut framover. Storbritannias statsminister David Cameron sa nei til traktatsendringene Frankrike og Tyskland ville ha gjennom for å sikre større kontroll over medlemslandenes budsjetter.

Splittelsen var varslet på forhånd, ettersom mange av Camerons svært EU-skeptiske Tory-kolleger ikke ga ham mye spillerom. Nå skal detaljene i den nye finansielle pakten utmeisles. Nyvinningen har flere navn foreløpig - «EU2» og «Euro pluss» er blant navnene som sirkulerer i Brussel. Det vil ta tid å bestemme detaljene, men det som er sikkert er at de 17 eurolandene blir tettere integrert, og den monetære unionen går et langt skritt i retning av å bli en skatte- og stabilitetsunion.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg kommer et flertall av de øvrige EU-landene etter alt å dømme til å akseptere den nye ordningen — slik det ser ut nå er det bare Storbritannia som har sagt endelig nei. Sveriges statsminister Reinfeldt fikk i formiddag grønt lys til å godkjenne EU-avtalen som er i ferd med å forhandles fram.
- Vi sier ikke nei. Vi synes det er bra at eurolandene har kommet fram til noe i dette kaoset og vi stenger ingen dører for eurolandene når de skal ordne opp i sin økonomi, sa en representant for de svenske sosialdemokratene til avisa Dagens Nyheter.

Budsjettkontroll
Det store spørsmålet her i Brussel dreier seg nå om hvilke konsekvenser den nye finanspakten får for EU-institusjonene: Hvordan skal kjørereglene i den nye og tettere sammenvevede eurokjernen håndheves? Det kan ikke være EU-kommisjonen eller EU-domstolen som står for sanksjoner mot medlemsland som ikke følger de nye reglene, mener David Cameron, ettersom disse institusjonene er laget for alle medlemslandene.

Her er det rom for mye uenighet framover — EU-parlamentets president Jerzy Buzek fortalte på en pressekonferanse i dag at parlamentets juridiske eksperter arbeider med spørsmålet nå.

Et annet spørsmål går til kjernen av hva møtet i utgangspunktet skulle løse: Krisen i eurosonen, og faren for total kollaps. Strammere skattedisiplin og krav om at budsjettbalanse skal inn i enkeltlandenes konstitusjoner er et steg på veien, men det er langt fra nok, hevdet kritikere i formiddag. Den markante EU-parlamentarikeren Guy Verhofstadt var blant dem som savnet fullmakter til den europeiske sentralbanken om å kunne gripe inn og kjøpe opp statsobligasjoner for å få ned rentenivået på utsatte lands statsgjeld. Som mange andre i EU-parlamentet advarte Verhofstadt også mot at mektige enkeltland, i første rekke Frankrike og Tyskland, har hatt alt for stor innflytelse i denne prosessen.

Britisk krangling
Utover formiddagen idag har britiske medier rapportert om svært forskjellige analyser av det som har hendt. BBCs europaredaktør mener Storbritannia aldri har vært mer isolert. Utenriksminister William Hague mente eurolandene, samt de andre som har hengt seg på, nå først og fremst har oppgitt kontrollen over egne budsjetter.
- At vi holder oss utenfor er ikke å bli isolert - det er svært fornuftig å holde seg unna dette», sa Hague til BBC. Hvis EU nå blir et «tohastighets-EU», slik enkelte hevder, er det i alle fall ikke Storbritannia som kommer til å gå sakte, forsikret Hague.

 For den britiske opposisjonen er virkeligheten ikke riktig så enkel — representanter for Labour ser splittelsen som et resultat av at David Cameron var for dårlig til å forhandle på forhånd. Også for Camerons regjeringspartnere liberaldemokratene er situasjonen langt fra ideell: Partiet har markert seg som tydelige EU-entusiaster, og forholdet til EU var et vanskelig punkt da partiet gikk inn i regjering med Camerons konservative parti.

Mange partimedlemmer er svært misfornøyde med den nye EU-virkeligheten Storbritannia nå befinner seg i, selv om partiets leder Nick Clegg skal ha vært fullt informert og inneforstått med posisjonen underveis i forhandlingene.

Ser til Sveits
For mange Toryer har drømmen vært å ha et forhold til EU som likner mer på det Sveits har, og ifølge enkelte av partiets parlamentsmedlemmer er det muligheten for en slik tilknytningsform som nå åpner seg. Om det er Storbritannia eller kontinentet som nå er isolert, avhenger uansett av hvem som snakker.

Mens betegnelsen «Europa i to hastigheter» stadig blir brukt, beskrev Sveriges finansminister Anders Borg den nye virkeligheten som en tredeling i et intervju med Dagens Nyheter: - Det blir i alle fall tre forskjellige deler. En del som består av Storbritannia, så kommer en stor krets av andre land som er positive til Europa, men ikke er euroland. Det befinner Sverige, Danmark, Polen og en del andre seg. Og så har vi eurolandene.