(Dagbladet): Mark Duggan en kjent kriminell, ble skutt og drept i Tottenham av London-politiet i forrige uke. Politiet etterforsker fortsatt dødsfallet, men mye tyder på at Duggan ble advart av politiet og at det var meningen å skadeskyte ham.
Lørdag samlet flere hundre mennesker seg for å sørge over 29-åringen, men markeringen utviklet seg raskt til voldelige sammenstøt mellom politiet og ungdommene.
I kveld har det for tredje dag på rad vært opptøyer i London og politiet har for første gang forsøkt å rekke ut en hånd til ungdommene.
- Jeg ønsker å si unnskyld til Duggan-familien, fordi jeg mener både IPCC (det interne etterforskningsorganet, journ.anm.) og Metropolitan-politiet kunne tatt hensyn til familiens behov på en mer effektiv måte, sa polititoppen Stephen Kavanah i kveld.
Lite tyder på at undommene ønsker å ta den utstrakte hånda. I stedet planlegges nå nye plyndreraid på butikker og angrep på politiet i Londons gater.
Kuttet ungdomsklubbene En artikkel i The Guardian som sto på trykk fredag har blitt bredt sitert de siste dagene, da den med nærmest skremmende presisjon forutser opprøret som nå utspiller seg. Journalisten intervjuet en rekke desillusjonerte ungdommer som manglet et tilbud på grunn av nedleggelsen av ungdomsklubber i London og kutt i offentlige budsjetter.
Tittelen på artikkelen som sto på trykk dagen før opprøret var «Farewell youth clubs, hello street life - and gang warfare». Ungdomsklubbene har man allerede sagt farvel til, mens ungdomsgjengene i stadig større grad tar over gatene. Men i stedet for krig mellom gjengene, har de nå samlet seg i felles front mot myndighetene.
- Det er paradoksalt at gjengene som mobiliserer til gatekamper, egentlig står mot hverandre, men nå har funnet en felles fiende i politiet. Det er en måte å snu aggresjonen sin mot staten, sier Jan Erik Mustad, lektor ved Universitetet i Agder og Storbritannia-kjenner, til Dagbladet.
En tapt generasjon Mustad forteller at ungdommene som nå setter fyr på London, plyndrer butikker og slåss med politiet har mange grunner til å være sinte. Mark Duggan-saken var ikke en gang den siste dråpen som fikk det til å renne over, det var fyrstikken som tente et allerede modent opprør.
- Det har ulmet blant dem som bor i disse områdene i lang, lang tid. De er villige til å bruke enhver form for rettferdiggjøring for å ta til gatene og slå tilbake, sier Mustad.
- Hvorfor er de så sinte på samfunnet?
- Ikke bare er de frarøvet enhver mulighet til et godt liv, men de får også skylda for de økonomiske problemene i Stobritannia. Kuttene rammer de svakeste i samfunnet, de føler de må bære byrden for at andre har ødelagt økonomien, sier Mustad.
I den overnevnte The Guardian-artikkelen står det at London kuttet 42 millioner pund i ungdomstiltak, men at økonomien i de kuttene er svært dårlige. Drap og annen alvorlige kriminalitet øker og koster samfunnet langt mer enn å gi ungdommene et sted å være. Betegnende nok er det innenriksminister Theresa May som er det politiske ansiktet mot opprøret og ikke Londons borgermester Boris Jonhson, som er på ferie.
Det er et tegn på at lederskapet i Storbritannia frykter at volden skal spre seg til andre byer.
- Det er de som mener at dette er en «lost generation». De er ofre for den økonomiske krisa og kuttene rammer alltid aller hardest nederst i samfunnet.
Til forskjell fra opprørene i Paris´ forsteder, der minoritetsungdom har gjort opprør mot det hvite flertallet, følger ikke opprørene i London noen raselinjer. Mustad mener vi nordmenn ofte har problemer med å forstå hvor klassedelt det engelske samfunnet er, hvor dypt underklassen ligger nede og hvor håpløs lang veien er opp for barna som blir født.
Enorm fattigdom - Det folk i Norge sitter og ser på nå er helt ukjente sider av det britiske samfunnet. Når jeg har med studenter til disse områdene, får de hakeslepp når de ser hvordan så mange barn og ungdommer i et av verdens rikeste land, en av historiens stormakter, faller helt utenfor samfunnet. De får ingen slags mulighet til å gjennomføre et vanlig liv. Det
- Storbritannia har en enorm barnefattigdom og er det landet i Europa hvor det er flest tenåringsgraviditeter. Det er slum vi snakker om. Jeg har vært på skolebesøk i England, der taket lekker og der vi ble anbefalt å ikke spise maten som ble servert elevene, siden man blir sjuk av den. Hva med de stakkars ungene?
- Hva positivt kan komme ut av det opprøret vi nå ser?
- Det jeg håper de kan oppnå er dialog. Dette er grupper man i årtier harsnakket om og ikke med. Jeg håper lokale politikere og parlamentsmedlemmer fra disse områdene engasjerer seg i ungdommenes liv og framtid. Hvis det er noe jeg håper de kan oppnå med all jævelskapen vi har sett de siste dagene, og som er veldig skremmende, er at man får en helt annen tilnærming for å få løst dette problemet.
- Det å sende tusenvis av politi ut i gatene trenger ikke å løse noen problemer, men vil kanskje føre til mer plyndring og mer opprør, sier Jan Erik Mustad.
