Storbyene støvsuger distriktene for politifolk - halve landet taper

Nesten halvparten av landets kommuner har fått færre årsverk i politiet siden 2016, mens veksten i de største byene er enorm. Nå slår tillitsvalgte og opposisjonen alarm.

PATRULJER: Politimenn med våpen patruljerer mellom Oslo S og Bussterminalen. Det er blitt svært mange flere årsverk i politiet i Oslo kommune de siste to årene, men ikke alle disse er utegående politi. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
PATRULJER: Politimenn med våpen patruljerer mellom Oslo S og Bussterminalen. Det er blitt svært mange flere årsverk i politiet i Oslo kommune de siste to årene, men ikke alle disse er utegående politi. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Regjeringen skryter av sin politisatsing - men det har så langt ikke vært gitt ut tall som viser hvilke kommuner styrkingen har skjedd i.

Nå kommer SSB for første gang på fem år med tall over årsverk i politi- og lensmannsetaten på kommunenivå.

De viser en stor intern sentralisering av folk til hovedsetene i de nye politidistriktene de siste to åra.

Taperne er - med noen unntak - små kommuner i mer grisgrendte strøk og mindre byer.

Faktisk har 192 norske kommuner - altså litt under halvparten - fått færre årsverk de siste to åra.

Av disse sto 180 norske kommuner igjen uten et eneste politiårsverk i 2018.

Senterpartiets justispolitiske talsperson, Emilie Enger Mehl er sjokkert over tallene.

- Sp advarte mot politireformen, og stemte mot den i Stortinget fordi vi ikke kunne akseptere den sentraliseringen som den la opp til. Vi har fryktet nettopp dette, men Frp har sagt at vi har feil, fordi det er blitt så mange flere politifolk. Nå er regjeringa tatt med buksene nede, sier stortingsrepresentanten.

Samtidig som politiet har nedbemannet i nesten halve landet, har bare 98 av landets 422 kommuner - altså under en firedel - hatt økning i antall politiårsverk.

Av disse har mange fått bare en eller to flere årsverk, samtidig som veksten i storbyene har eksplodert.

Intern sentralisering

Sammenslåing av 27 politidistrikter til 12, er tilsynelatende en stor del av forklaringen til storbyveksten.

Tallene viser at det særlig er de nye hovedsetene i politidistriktene som har vokst.

Politi-Norge: Sjekk din kommune her!

Det omfatter noen av landets største byer - blant annet Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Ålesund og Bodø.

De nye hovedsetene har økt med 1485 årsverk fra 2016-2018.

I samme periode er det blitt totalt 1159 flere årsverk i politiet på landsbasis, fra 16085 årsverk i 2016 til 17244 årsverk.*

Altså har de tolv hovedsetene i praksis fått hele den nasjonale økningen av politiansatte de siste to åra, i tillegg til at 326 årsverk har «forsvunnet» fra andre kommuner i landet.

Disse kommunene taper mest
Kommune201620172018EndringPolitidistrikt
Drammen305282236-69Sør-Øst politidistrikt
Flora754318-57Vest Politidistrikt
Bærum311302255-56Oslo Politidistrikt
Sarpsborg394343341-53Øst Politidistrikt
Ringerike144140108-36Sør-Øst politidistrikt
Skien283283249-34Sør-Øst politidistrikt
Harstad - Hárstták1018173-28Troms politidistrikt
Gjøvik168146145-23Innlandet Politidistrikt
Lørenskog393918-21Øst Politidistrikt
Horten10510085-20Sør-Øst politidistrikt

I samme periode har det forsvunnet årsverk fra småkommuner og kommunene som var hovedsete for de gamle, nå nedlagte, politidistriktene.

Trenden vises over hele landet.

Satsing på fellesfunksjoner

Politidistrikter Dagbladet har vært i kontakt med, forklarer utviklingen i storbyene med særlig to ting:

  • Flytting eller samlokalisering av operasjonssentraler i forbindelse med at 27 politidistrikter er blitt til 12.
  • Opprettelse av nye fellesfunksjoner for å møte krav i politireformen, hvor noen av disse er lokalisert til hovedsetene, men har distriktsovergripende ansvar. Et eksempel på en slik ny fellesfunksjon er Felles straffesaksinntak (FSI), hvor en egen gruppe politifolk lokalisert i regionhovedstaden nå «siler» alle anmeldelser som kommer inn til politidistriktet og fordeler dem.

Det skjer i samme periode som Stortinget har vedtatt å legge ned 126 lensmannskontorer på landsbasis.

- Nå har de lagt ned lensmannskontorer over hele landet, og flere og flere rapporter viser at det har ført til at politiet er blitt fjernere fra folk, og at lokalt politi blir bygd ned på bekostning av folk i sentrale områder og posisjoner, sier Enger Mehl.

- Politidistriktene sier man har bygd opp fellesfunksjoner som server hele distriktet?

- Jeg mener man er helt avhengig av å ha to tanker i hodet samtidig. Fellesfunksjonene og spesialenhetene kan ikke erstatte et tilstedeværende politi. Jeg er ikke uenig i at vi må satse på for eksempel nettkriminalitet, men det er fortsatt folk som kjører med promille i lokalsamfunn, det skjer fortsatt drap og voldtekt i alle norske kommuner, og folk må kunne føle på at folk seg trygge på at politiet både etterforsker og er innen utrykningsrekkevidde, sier hun.

- Vi mener Norge har blitt mindre trygt med Frp i regjering, sier hun.

Bekymret

Forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund er også bekymret.

Han ser utviklingen i sammenheng med tallene som viser at responstida - altså tiden det tar politiet å rykke ut til de alvorligste hendelsene - har økt de siste tre åra.

Topp 10 kommuner med størst økning
Kommune201620172018EndringPolitidistrikt
Oslo kommune502451355297273Oslo Politidistrikt
Tønsberg195230430235Sør-Øst politidistrikt
Stavanger515574676161Sørvest politidistrikt
Bergen851953999148Vest Politidistrikt
Trondheim527584669142Trøndelag politidistrikt
Ski284308418134Øst Politidistrikt
Hamar207251313106Innlandet Politidistrikt
Ullensaker50556758277Øst Politidistrikt
Bodø21428029177Nordland politidistrikt
Ålesund18621325771Møre og Romsdal politidistrikt

– Vi kan dessverre ikke si at vi er overrasket. Dette har vi i Politiets Fellesforbund advart om helt siden gjennomføringen av politireformen startet. Vi så tidlig tydelige tegn til at fellesfunksjoner og stillingene sentralt ble tilsatt først, sier Bolstad.

40 prosent i fellesfunksjoner

Fagforeningen mener det er politiarbeidet ute på lensmannskontorer og politistasjoner som er skadelidende.

I Trøndelag anslår ledelsen i politidistriktet at rundt 40 prosent av de politiansatte i fylket nå er samlet i fellesfunksjoner, hvorav 90 prosent av disse igjen har arbeidssted Trondheim.

I Trondheim har det blitt 142 flere årsverk fra 2016-2018, mens nabokommunen Orkdal har fått 10 flere årsverk.

Ellers har en sju andre trønderske kommuner fått en eller to flere årsverk - mens 39 av 48 kommuner har nedgang eller stillstand.

- Det er ingen tvil om at den lokale tilstedeværelsen er blitt bygd ned, selv om ordningen med politikontakter synes å fungere godt. Det som bekymrer meg mest, er at vi mister kontakt med befolkningen vår. Det tror jeg er viktig for tilliten til politiet, hvor vi nå ser en nedgang, sier leder Vidar Johnsen i Politiets Fellesforbund i Trøndelag.

Johnsen påpeker at fellesfunksjonene også har tappet Trondheims-politiet for ressurser.

- Det er en klar prioritering fra regjering og Storting at man ønsker å sentralisere og bygge opp spesialistnivåene i møte med mer kompleks kriminalitet, slik det også er behov for. Det skadelidende er det operative og etterforskning ute i de geografiske enhetene. Det gjelder Namdal og Innherred, Orkdal og Gauldal men også midtre del av politidistriktet inkludert Trondheim sentrum, sier Johnsen.

Han synes det er vanskelig å svare på om tilbudet til innbyggere i distrikts-Trøndelag er bedre eller dårligere enn før.

- Det kommer litt an på. Vi kan godt si at vi har blitt bedre på å ta sakene som er de mest alvorlige, for eksempel overgrep mot barn, som vi har hatt veldig eksplosiv økning av. Samtidig ser vi at det tar lengre tid å komme seg lengst ut i politidistriktet. I Namdalen blir avstandene for store, slik at vi ikke rekker å komme fram i tide, mens i Trondheim er det for mange oppdrag i forholdet til ressursene vi har, sier Johnsen.

Politiets Fellesforbund understreker at det ikke bare distriktskommuner som taper.

I både Oslo, Bergen og Stavanger – som på papiret altså har en enorm økning av politiårsverk - har fagforeningen protestert mot at slike fellesfunksjoner har tappet tjenestestedene for operative politifolk.

Den største taperen på landsbasis er ifølge SSBs tall Drammen, som har mistet 69 politiansatte de siste to åra.

- Måles ikke i tall

Avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet forsvarer utviklingen - og påpeker at politireformen er en kvalitetsreform som har som mål å skape likere tjenester landet over.

- Det tallene fra SSB ikke viser, er hvordan fellesfunksjonene både understøtter og avlaster politipatruljene i sin oppdragsløsning. Dette bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet som utføres, og til en mer effektiv polititjeneste som kommer innbyggerne til gode. Styrking av kvaliteten på polititjenestene som leveres kan ikke alene tallfestes ut fra antall politiansatte i en kommune, sier Kvigne.

- Lavmål av Senterpartiet

Frp's justispolitiske talsperson på Stortinget, Solveig Horne, forsvarer også utviklingen - og angriper Senterpartiet.

- Vi skal ikke underslå at politireformen er krevende, men det er ingen jeg har snakket med i politiet som vil gå tilbake til hvordan det var før, nettopp fordi kvaliteten blir så mye bedre med grepene vi har tatt. Det er det som må være målet, ikke at det er politi i hver kommune i landet, sier Horne.

Hun legger ikke skjul på at sentraliseringen og oppbyggingen av fellesfunksjoner i de største byene i landet, er en villet utvikling.

- Jeg synes det er helt lavmål av Senterpartiet å bruke den argumentasjonen de gjør. Vi er ikke opptatt av hvor mange som er ute i kommunene, men at de er der, og kan ta de kriminelle som trengs å bli tatt. Sp må ta innover seg at kriminaliteten har endret seg, og da må også politiet endre seg, sier hun.

Hun påpeker at vold- og sedelighetsforbrytelser har skutt i været, og at kriminaliteten på nett har eksplodert sammenliknet med for bare noen år siden.

Nylig ble det kjent at politiet bruker rundt tretti prosent av etterforskningskapasiteten sin på å etterforske rundt tre prosent av sakene.

- Senterpartiet sier man ikke har klart å holde to tanker i hodet, ved at spesialiseringen av politiet har gått utover den lokale tilstedeværelsen?

- Det er ressurskrevende, og da er det viktig at ressursene kanaliseres der det er nødvendig, og jeg mener det er mye bedre etterforskning dersom folk sitter sammen i et fagmiljø i stedet for å sitte alene på et lensmannskontor, sier Horne.

* Dagbladet skrev i første versjon av denne saken at det totalt var blitt 1185 flere årsverk i politi- og lensmannsetaten i tidsperioden 2016-2018. Det riktige er at det er blitt 26 færre årsverk enn vi først skrev, altså 1159. Det skyldes at Stokke kommune, som ble nedlagt i 2016, ikke var regnet med i det opprinnelige totaltallet. Det har ingen praktisk betydning for innholdet i saken, og har hele tiden vært riktig i den medfølgende tabellen, hvor Stokkes 2016-årsverk nå er regnet inn i Sandefjords tall for 2016.