Storbyene støvsuger distriktene for politifolk - halve landet taper

Nesten halvparten av landets kommuner har fått færre årsverk i politiet siden 2016, mens veksten i de største byene er enorm. Nå slår tillitsvalgte og opposisjonen alarm.

PATRULJER: Politimenn med våpen patruljerer mellom Oslo S og Bussterminalen. Det er blitt svært mange flere årsverk i politiet i Oslo kommune de siste to årene, men ikke alle disse er utegående politi. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
PATRULJER: Politimenn med våpen patruljerer mellom Oslo S og Bussterminalen. Det er blitt svært mange flere årsverk i politiet i Oslo kommune de siste to årene, men ikke alle disse er utegående politi. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen skryter av sin politisatsing - men det har så langt ikke vært gitt ut tall som viser hvilke kommuner styrkingen har skjedd i.

Nå kommer SSB for første gang på fem år med tall over årsverk i politi- og lensmannsetaten på kommunenivå.

De viser en stor intern sentralisering av folk til hovedsetene i de nye politidistriktene de siste to åra.

Taperne er - med noen unntak - små kommuner i mer grisgrendte strøk og mindre byer.

Faktisk har 192 norske kommuner - altså litt under halvparten - fått færre årsverk de siste to åra.

Av disse sto 180 norske kommuner igjen uten et eneste politiårsverk i 2018.

Senterpartiets justispolitiske talsperson, Emilie Enger Mehl er sjokkert over tallene.

- Sp advarte mot politireformen, og stemte mot den i Stortinget fordi vi ikke kunne akseptere den sentraliseringen som den la opp til. Vi har fryktet nettopp dette, men Frp har sagt at vi har feil, fordi det er blitt så mange flere politifolk. Nå er regjeringa tatt med buksene nede, sier stortingsrepresentanten.

Samtidig som politiet har nedbemannet i nesten halve landet, har bare 98 av landets 422 kommuner - altså under en firedel - hatt økning i antall politiårsverk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer