Befolkningsveksten på jorda, og økningen i forbruket av mat, fôr, tømmer og energi siden midten av forrige århundre, har ført til at mennesker nå utnytter ferskvannsressurser og landjord i et omfang vi aldri har sett tidligere.

Det skriver FNs klimapanel i en rapport om klimaendringer og landjorda, som ble presentert torsdag.

Over 70 prosent av det isfrie landarealet er nå direkte påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig har effektene av et varmere klima allerede lagt press på verdens matsikkerhet og landbaserte økosystemer, ifølge sammendraget av rapporten.

Risikoen for problemer med blant annet matforsyning, skogbranner og tining av permafrost, er ventet å øke betydelig dersom temperaturøkningen overstiger to grader.

FN: - Vi må endre verdens matproduksjon

Rapporten er den første fra FNs klimapanel siden 1,5-gradersrapporten fra oktober i fjor. Den tydeliggjør at bærekraftig bruk av landarealer er avgjørende for verdens mulighet til å nå klimamålene, og for å ta vare på økosystemer og sikre mat og vann til jordens befolkning.

Utslipp fra landbruk og arealendringer står for 23 prosent av de globale utslippene av klimagasser.

- Mindre kjøtt

Blant tiltakene Klimapanelet framhever, er et kosthold som i større grad er plantebasert. Kostholdsendringer kan, ifølge rapporten, åpne for store muligheter for klimatilpasning og utslippskutt.

- Vitenskapen er klar. Vi kan fortsette å spise kjøtt og meieriprodukter som en del av et balansert kosthold, men hovedvekten må ligge på mat fra planteriket. Totalforbruket av særlig rødt kjøtt må ned, sier Gunhild Stordalen, grunnlegger av organisasjonen Eat, til Dagbladet.

- Nå lar vi klode være klode, så steker vi oss en biff

Stordalen og Eat skapte furore i januar 2019 da de sammen med en rekke forskere og det medisinske tidsskriftet The Lancet, la fram en rapport som pekte på behovet for et mer plantebasert kosthold - både med tanke på helse og bærekraftig matproduksjon.

- Klimapanel-rapporten er ekstremt viktig. Det er den mest omfattende vitenskapelige rapporten av landbruk på over et tiår, og viser en klar oppfordring: Hvis vi ikke gjør omfattende endringer i matsystemet, vil vi ikke kunne forhindre klimakrisen, sier Stordalen.

- De med makt må ta ansvar

Klimapanelet skriver blant annet at mellom 25 og 30 prosent av all mat blir kastet, og at to milliarder mennesker nå er overvektige eller har fedme. Samtidig anslås det at 800 millioner er underernærte.

- I tillegg til de enorme helseproblemene forårsaket av feilernæring, er dagens matsystem er nesten like forurensende som fossilt brensel, og har et massivt miljøavtrykk, sier Stordalen, som ber politikerne endre «subsidier, skatter og insentiver, fra å støtte det som skader mennesker og planet, til det som fremmer folkehelse og beskytter naturressursene».

- Individuelt må vi forsøke å spise sunnere og unngå å kaste mat. Men de med makt må ta ansvar for å lede endring på systemnivå, slik at det faktisk skal bli praktisk mulig for folk å velge sunt og bærekraftig, sier hun.

To gladsaker om klimaet

- Norske bønder må få hjelp

Også Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) uttalte i dag at FN-rapporten betyr at vi må spise mindre kjøtt. Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, ber nå politikere som Elvestuen om å begynne og jobbe med nettopp det.

- Hvordan vi kan legge om til et mer plantebasert kosthold, og hva det vil ha å si for norsk landbruk, er noe vi vil oppfordre myndighetene til å se videre på. Norske bønder må få hjelp til omlegginga de skal gjennom, sier Riise.

- Et annet aspekt ved dette er at vestlige lands import av soya til fôr i landbruk og fiskeoppdrett, er blant de viktigste driverne bak ødeleggelsene av regnskogen i Brasil, og dermed økte klimagassutslipp og ytterligere press på matproduksjonen.

Riise mener Norge også rapporten fra FN legger press på Norge, for å ikke ødelegge flere landarealer her hjemme.

- For eksempel med motorveiutbygginger, eller at det legges kjøpesentre på god matjord.

Bondelaget: - Spis norsk mat

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges bondelag, sier at hennes anbefaling til nordmenn som ønsker et bærekraftig kosthold, er å spise mat produsert i Norge.

- I Norge produserer vi mat med lave utslipp i forhold til mange andre land. Og siden FN-rapporten handler om bruk av landarealer: Vi produserer kjøtt på områder som ikke er mulig å bruke til noe annet en beite, og det er en veldig bærekraftig måte å utnytte arealene på, sier hun.

- Vi skal produsere det norske forbrukere vil ha på en så bærekraftig måte som mulig. Det innebærer at dersom norske forbrukere spiser mer korn og frukt og grønt, så er vi opptatt av det skal produseres her.

- Er kjøttforbruket i Norge bærekraftig?

- Det som er produsert på norske beiteområder, fra grasarealene, det vil jeg mene at er bærekraftig. Og beiting er også viktig av andre grunner, som å ta vare på biologisk mangfold.

Landbruket i Norge inngikk tidligere i sommer en avtale med regjeringen om å kutte i klimagassutslippene fram mot 2030.

I dag slipper landbruket ut 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året – tilsvarende åtte prosent av Norges samlede utslipp.

Størstedelen av utslippene fra landbruket (rundt halvparten) er metan fra fordøyelsen hos husdyr.

Mellom 2021 og 2030 skal landbruket, samlet i hele perioden, redusere utslippene med 5 millioner tonn.