Støre åpner for å beholde 50 000 norske klasebomber

Ikke sikkert at Norge vil gi slipp på egne klasevåpen. - Avhenger av prosessen, sier utenriksminister Støre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Samtidig med at diplomater og statsledere fra 48 land samlet seg i Oslo for å starte arbeidet med et internasjonalt forbud mot klasebomber, sitter direktør for Human Rights Watch (HRW) Arms Division Steve Goose med bilder av det norske forsvarets klasebomber i hånda.

Selv om avtalen går igjennom, kan det hende Norge vil bevare sine klasebomber for mulig framtidig bruk.

Åpner for å beholde våpnene

De norske bombene beskrives som «siste nytt». De skal være selvødeleggende, og bare tre prosent av eksplosivene - kalt «bomblets» - blir liggende udetonerte i landskapet slik at de er til fare for sivilbefolkningen i ettertid, viser tester gjort av Forsvaret.

Til sammenlikning har tradisjonelle klasebomber opptil 30 prosent blindgjengere. 

- I november la vi Norges klasebomber på hylla for å vise alvor, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet.no.

Men regjeringen vil ikke kvitte seg helt med det effektive angrepsvåpenet. Støre avviser ikke at Forsvaret kan få mulighet til å bruke klasebombene igjen i framtida. Årsaken er at avtalen kan komme til å skille mellom «gamle»og «moderne» klasebomber.

Om avtalen, som Norge nå jobber iherdig for, går i boks, kan 50 000 klasebomber like raskt bli tatt ned fra «hylla» igjen, bekrefter Støre overfor Dagbladet.no.

50 000 KLASEBOMBER I NORGE: Det er fremdeles klasebomber på lager i Norge. Administrerende direktør i Human Rights Watch ber Norge ta et oppgjør med sine egne lagre med en gang. Foto: Eiliv Frich Flydal / Scanpix
50 000 KLASEBOMBER I NORGE: Det er fremdeles klasebomber på lager i Norge. Administrerende direktør i Human Rights Watch ber Norge ta et oppgjør med sine egne lagre med en gang. Foto: Eiliv Frich Flydal / Scanpix Vis mer

- Det er avhengig av den videre prosessen her, sier Støre til Dagbladet.no under dagens konferanse på Soria Moria i Oslo.

Norge er inkonsekvente

Om Norge tar i bruk sitt arsenal av klasebomber vil det ifølge Forsvarets egne tester ligge flere tusen blindgjengere.

Steve Goose, som talte under åpningen av konferansen på Soria Moria, der 48 land deltar, oppfatter Norges holdning som inkonsekvent i spørsmålet om klasebomber og mener argumentet om lavt antall blindgjengere ikke holder.

- Jeg tror ikke dere vil minelegge landområder. Men å bruke dette våpenet gir samme langtidseffekter, fordi man slipper mange tusen granater av gangen. Da blir plutselig tre prosent blindgjengere et veldig høy tall, sier Goose til Dagbladet.no.

I hver granat, eller bombe, er det mellom 49 og 63 bomblets.

- Når dere sier at klasebomber skaper uakseptable sivile tap, så svarer vi at «ja, det gjør disse også», sier han og peker på arket foran seg.

Avtale kan ramme norske klasebomber 

Støre åpner for å beholde 50 000 norske klasebomber

Ifølge hjelpeorganisasjonene som er tilstede i Sør-Libanon, ble det brukt rundt fire millioner bomblets i krigen mellom Hizbollah og Israel sommeren 2006.

- Man regner med at en million av disse er blindgjengere, sier forsker Ove Dullum ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I dag dør fremdeles både sivile og hjelpemannskaper av blindgjengerne, og kostnadene knyttet til opprydning er enorme. Dullum er spent på utfallet av avtalen som nå ligger i støpeskjeen.

Forskeren mener Norges og regjeringens initiativ kan være avgjørende for framgang i arbeidet mot klasebomber.

- Det er dette forumet som kan føre fram, så det er veldig viktig, sier Dullum.

Men det er umulig å vite om Norges 50 000 klasebomber blir omfattet av avtalen som inngås.

- Den typen Forsvaret bruker er blant typen som blir vurdert. Om de vil bli omfattet er vanskelig å si, sier han.

- VIKTIG KONFERANSE: Det sier Ove Dullum ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
SKYTER NORSKE KLASEBOMBER: I november i gjor prøveskjøt det norske forsvaret klasebomber på Hjerkin skytefelt. Som resultat bestemte regjeringen at de 50 000 klasebombene ikke skal brukes lenger. Det kan endres om den nye avtalen tillater det.
FULGTE GODT MED: Libanons representant Gebran Soufan fulgte åpningen av konferansen mot klasebomber nøye.