Store Etiopia knuser lille Eritrea

Med nådeløs styrke fortsetter Etiopia sin framrykking mot Eritreas hovedstad Asmara. Lille Eritrea har bedt om nåde, og sagt de vil trekke seg tilbake fra alle omstridte områder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men ingenting hjelper. En flodbølge av flyktninger strømmer nå mot Asmara. 600000 av Eritreas 3,5 millioner innbyggere er på flukt. Forsvarsverkene har raknet, og store Etiopia har 55 millioner innbyggere å ta av for å fylle rekkene etter de falne framrykkende soldatene.

Ingen vet hvor mange soldater eller sivile som er drept i den to uker lange krigen. Det eneste man vet, er at denne krigen begynte som en blodig skyttergravskrig der soldater stormet mot fiendens ild. I krigens andre fase er ikke sivile vist noen nåde.

Fiendens ansikt

- Vi er redde. Vi vil ikke se ansiktene til fienden, sier Germay Beyene, som er en av eritreerne som er på vandring.

Kameler og esler lastet med madrasser, kofferter og til og med møbler gikk langs den lange køen med familier på flukt fra byen Adikeyhe i går.

Men i Etiopias hovedstad Addis Abeba er stemningen høy. Der feiret titusener av mennesker i går suksessen på slagmarka i byens storstue, Mescal-plassen. Med sang og dans ble triumfene feiret som om det dreide seg om et karneval.

Den smalt sammensatte etiopiske regjeringen utnytter nå seirene på slagmarka for alt de er verdt, for å få folk til å tenke på noe annet enn tørken og hungerkatastrofen som er under utvikling i hele landet.

Regimet til statsminister Meles Zenawi, som kommer fra minoriteten Tigray-folket, undertrykker store deler av befolkningen, og har lenge vært svært upopulært.

Krigen mot eritreerne samler folket, for eritreere har kontrollert store deler av økonomien, og er ikke populære i lutfattige Etiopia.

Det var Eritrea som begynte krigen for to år siden ved å besette posisjoner i et område der grensa var uklar.

Skal knuses

Begge land sier de vil begynne forhandlingene om fred i Algeriei dag. Organisasjonen for afrikanske land legger betydelig press på partene for å stanse krigshandlingene. Men etiopiske talsmenn bryr seg ikke om de eritreiske forsikringene. I stedet sier etiopierne at de vil fortsette krigen til de er sikre på at den eritreiske hæren ikke lenger er noen trussel.

Det betyr at Eritrea skal knuses før krigen kan stanses.

Den etiopiske regjeringen forsikrer at den ikke har til hensikt å okkupere deler av Eritrea permanent. Men Etiopia har ingen kystlinje etter at Eritrea vant sin selvstendighet i 1991. Flere observatører spekulerer nå på om en av hensiktene med den blodige krigen er å erobre permanent tilgang til havet.

Bombet kraftverk

Etiopiske fly bombet i går et nytt internasjonalt finansiert eritreisk kraftverk ved havnebyen Massawa. Det ville snart ha stått klart til bruk og var finansiert av et internasjonalt finanskonsortium.

Det eritreiske utenriksdepartementet beskrev bombingen som vandalisme og sanseløs ødelegging.

Regjeringen i Sudan advarte i går om at det kan oppstå en humanitær katastrofe hvis den ikke får hjelp til flyktningene.

Både i Etiopia og i Eritrea har det for lengst oppstått en humanitær katastrofe. Tørke har rammet begge landene de siste åra, og selv før den siste runden av krigen begynte, er flere tusen mennesker døde av tørke og sult.

SULT: Krigen mot Etiopia legger hindere i veien for nødhjelp til de sulterammede i Eritrea.