SEIRET: Jonas Gahr Støre (Ap) og partiledelsen seiret i oljestriden på Ap-landsmøtet S.   Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SEIRET: Jonas Gahr Støre (Ap) og partiledelsen seiret i oljestriden på Ap-landsmøtet S. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Arbeiderpartiets landsmøte

Støre fikk overveldende støtte til delvis åpning for oljeutredning utenfor Lofoten

Arbeiderpartiets landsmøte sa lørdag ja til forslaget om å åpne for konsekvensutredning av området Nordland VI, slik ledelsen har foreslått.


Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed sikret Ap-ledelsen og partileder Jonas Gahr Støre seg en viktig seier i det som har vært en vanskelig sak i partiet.

Det har vært knyttet stor interesse til hva landsmøtet ville lande på, men noe av spenningen ble tatt ut etter at det allerede i midten av mars ble klart at et flertall av fylkeslagene støttet løsningen.

I et forsøk på å komme i møte både fløyen som vil åpne for petroleumsvirksomhet og fløyen som vil verne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kom programkomiteen til et kompromissforslag.

Ap-landsmøtet vedtok også en formulering som medfører at Arbeiderpartiet nå sier nei til kommunetvang, ved at uttrykket «som hovedregel» ble tatt ut av forslaget fra sentralstyret om at kommunesammesnlåing skal baseres på frivillige prosesser.

Vil fjerne K i KRLE

Landsmøtet vedtok i ettermiddag med 160 av 300 stemmer for å fjerne K'en i KRLE-faget, og i stedet utvikle religions- og livssynsfaget til et mer inkluderende fag.

Dermed gikk partiledelsen på et nederlag.

Først tapte ledelsen kampen om kutt i arbeidsavklaringspengene. Så ville et solid flertall fjerne all tvil om tvang ved kommunesammenslåing ved å fjerne ordene «som hovedregel».

Og så fikk AUF og flere landsmøtet med på å fjerne K'en, mot Ap-leder Jonas Gahr Støres råd lørdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skuffet Hareide

KrF-ledelsen er skuffet og overrasket over at Arbeiderpartiet nå fjerner K-en fra KRLE-faget.

- Jeg er skuffet over at Ap vil fjerne K-en, sier Hareide til NTB.

- Å kutte kristendom i skole og gjøre Norge til et livssynsnøytralt samfunn, er det rakt motsatte av det vi bør gjøre i et samfunn som blir mer flerkulturelt, mangfoldig og pluralistisk, mener han.

Tredelt foreldreperm

Ap-ledelsen fikk medhold i å øke fedrekvoten til 14 uker og sørge for en tredeling av permisjonstiden.

Ap ser for seg en fordeling med en tredel til mor, en tredel til far og en tredel til fri fordeling mellom foreldrene.

Vedtaket betyr at AUF-leder Mani Hussaini ikke vant fram med sitt forslag om at permisjonen skal todeles med en del til hver av foreldrene. Med i denne dissensen i det opprinnelige programutkastet var også at de ni ukene som er forbeholdt mor i forbindelse med fødsel, beholdes som særordning.

Fedrekvoten er i dag på ti uker.

Nei til kutt i arbeidsavklaringspenger

I saken om arbeidsavklaringspenger gikk et overveldende flertall mot partiledelsen.

- Vi får ikke flere i jobb ved å fjerne sikkerhetsnettet for sårbar ungdom. Alle våre sosialpolitikere på Stortinget mener dette er feil spor å gå for Ap. Det er ikke vårt parti verdig. Vi må være på lag med de som sitter nederst ved bordet, sa Arve Høiberg, som representerte mindretallet i redaksjonskomiteen.

Han mente mange i landsmøtesalen ikke er klar over hva arbeidsavklaringspenger AAP er:

- Det er ikke en passiv stønad for unge som er arbeidsledige, og som kunne vært i arbeid.

For å få AAP må legen si at du er for syk til å jobbe, og må ha medisinsk behandling. Og du må ha en aktivitetsplan. Tida på AAP skal være så kort som mulig, men så lang som nødvendig, sa Høiberg.

Han hadde flertallet i salen med seg. Landsmøtet sa med klart flertall nei til sentralstyrets forslag om å «redusere AAP til to år for personer født etter 1990. Samtidig sørge for gode unntaksordninger for å sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer».

Leder for redaksjonskomiteen Hadia Tajik sa tida på AAP skal brukes til avklaring og en plan om aktivitet, og at Ap vil øke innsatsen for gruppa unge som er født etter 1990.

Lang ventetid

- Fire år på avklaring er lang tid for unge mennesker. Men trenger du mer enn to år på grunn av sykdom eller rehabilitering, skal du få det. Men hvis du bare går og venter, er det bedre å komme inn i jobbgaranti, sa Tajik.

Men flertallet på landsmøtet lot seg ikke overbevise, og avviste sentralstyrets forslag.