JENTENE BEST: I klassen til Albin Ødegård (13) og Per Henrik Ertvaag gjør jentene det bedre enn gutta.  De mener likevel at de aller fleste i klassen deres på Hovin skole Oslo får gode karakterer. Foto: Øistein Norum Monsen
JENTENE BEST: I klassen til Albin Ødegård (13) og Per Henrik Ertvaag gjør jentene det bedre enn gutta. De mener likevel at de aller fleste i klassen deres på Hovin skole Oslo får gode karakterer. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Store forskjeller i Skole-Norge

Oslo-elevene er best i landet, mens Nordland ligger på bunn av lista.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Åttendeklassingene i Oslo er best i landet. I hovedstaden ligger nesten to av ti elever på høyeste nivå i matematikk, de leser best og er også flinkest i engelsk.

Det viser resultatene på de nasjonale prøvene som elever fra hele landet må svare på. Funnene presenteres i en samlerapport om grunnskolen i Norge som ble presentert i forrige uke.

Elevene i Nordland skårer dårligst på de nasjonale prøvene. Her er bare åtte prosent av elevene på høyeste nivå. Oslo og Akershus har også de beste resultatene på de andre nasjonale prøvene som er i engelsk og norsk.

Bra med store skoler En av årsakene til at elevene i Oslo er så flinke, er de store skolene.

—Det er ikke sånn at jo mindre, jo bedre. Det kan absolutt være fordeler med å være stor, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim.

Skarheim mener de store kommunene har fordeler med at de driver så mange skoler, og at store skoler har fordeler ved at de har mange lærere.

—Store skoler har mange lærere, og da er det også samlet mye kunnskap på skolene, sier Skarheim.

En oversikt over skolene med de beste resultatene viser at elever fra små kommuner, og små skoler gjør det dårligere på prøvene enn sine jevnaldrende i storbyene. Tendensen er at jo mindre kommunen er, desto dårligere er elevresultatene.

Forskerne har ingen gode forklaringer på dette fenomenet. Men man vet at foreldres utdanning er den viktigste faktoren for elevenes prestasjoner. I Oslo har mange elever foreldre med høy utdanning.

Foreldrene betyr mer enn før —Foreldrenes utdanning har større betydning nå enn før, sier forsker ved NOVA, Anders Bakken.

 Bakken har skrevet en ny rapport der han ser på forskjellene i skolen. Og de har ikke blitt mindre de siste åra.

I store befolkningssentra, og store kommuner har befolkningen høyere utdanning enn i små. Det gir utslag, sier Skarheim i Utdanningsdirektoratet.

—Det er store forskjeller i norsk skole, både når vi ser på kjønn, etnisk opphav og mest av alt, foreldres utdanning. Målet er at skolen skal klare å utlikne disse forskjellene, men det har den ikke klart til nå, sier Bakken.

I rapporten har forskerne fulgt elever som hadde samme resultat på nasjonale prøver på barneskolen. Og de ser at elever med høyt utdannede foreldre drar fra sine medelever, og gjør det langt bedre på ungdomsskolen enn de med lavt utdannede foreldre.

Tenker ikke framtid De skolene som gjør det aller best på nasjonale prøver er private. Også disse elevene har foreldre med høy utdanning. I tillegg har skolene mange lærere. Det er ingenting som tyder på at foreldre med lav utdanning hjelper barna sine mindre med lekser, enn de med høy. Men forskerne mener at barn av akademisk utdannede foreldre føler seg mer hjemme på skolen.

—Disse elevene er sosialisert inn i en måte å tenke på som de møter på skolen. De kjenner ordene og begrepene som brukes både av lærerne og i lærebøkene. For elever med foreldre uten utdanning er dette nye begreper, sier Bakken.

I tillegg er motivasjon for høyere utdanning en viktig faktor.

—Det er ikke store forskjeller i hvor mye lekser de gjør. Elevgruppene ser ut til å investere like mye i skolen «her og nå». Men elever med høyt utdannede foreldre ser for seg en annen framtid, og det motiverer dem til å få gode karakterer, sier Bakken.

Det har vært et mål for Kunnskapsløftet å gjøre forskjellene mellom elevene mindre, men da må skolene jobbe mer med læringsmiljøet, mener Bakken.

—Det ligger en urettferdighet i skolesystemet når elever med akademiske foreldre får så store fordeler. Hvorfor premieres ikke praktiske ferdigheter? Er det viktigere å kunne kulturhistorie, enn å kunne fikse en ødelagt sykkel?