Store, lille Myggen

Navn: Erik Mykland Alder: 28Yrke: Fotballspiller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem vet, kanskje lar den lille ballkunstneren fra Risør seg inspirere av antikkens filosofer, der han rusler rundt under foten av Akropolis? I et intervju med Verdens Gang fortalte Erik Mykland forleden at han en gang hadde kommet over et uttrykk: For at du skal kunne være deg selv, så må du først være god nok. «Myggen» skrev det om: Du må få være deg selv for å kunne bli god.

  • Til å være så liten, er «Myggen» ganske stor. Og sørlendingen er medlem av den eksklusive norske klubben av fotballspillere med kunstnernavn, slikt blir vanligvis bare brasilianere forunt. Vi har ikke så mange; det er en Drillo, en Ivers, en Dutte og til nød en Mini.
  • Mykland har vært høyt profilert hele veien som fotballspiller. Rundt en beskjeden og individualistisk gutt oppsto myten om en personlighet som gressmattene ikke akkurat overbefolkes av. Han var sagt å være en tenker, en bokorm, ja, nærmest en intellektuell. Filmskaperen Thomas Robsahm gjorde ham med dokumentaren «Myggen» den tjenesten å knuse myten. TV-seerne møtte en syvsover, en TV-slave som knapt gadd å gre håret, en guttunge som rett nok hadde blitt familiemann og far til to barn, men som i hvert fall ikke leste bøker.
  • Filmen ødela for alle dem som ønsker å framstille fotballspillere annerledes enn de er. Men den hjalp Erik Mykland til å være fotballspiller og ikke et ikon for kvasi-intellektuelle sportsidioter. Mykland fikk heretter lov å være seg selv.
  • Så var det selvsagt den nærmest olympiske historien om et barbesøk i Frankrike, om trusler om hjemsendelse og refs fra trener og det mer enn omfattende støtteapparat. Og parentesen om ham som ikke ville spille på landslaget lenger og som forsvant til greske Panathinaikos for å spille ball og ikke «break-downs».
  • Men vi glemte alt da han kom tilbake; da han gjorde en nødvendig inntreden i et landslag som haltet på veien til EM. Da han igjen la sine finurlig velplasserte pasninger til medspillerne. Da var selv det mest firkantede fotballhode glad for å få tilbake en som kunne løfte blikket.
  • I kveld handler det ikke om kafébesøk eller om retten til å tenne en filtersigarett. I kveld skal den lille gutten som drev egentrening med ballen i timesvis hver dag hjemme på stadion i Risør, vise at hele landslagets hysteriske heltestatus er fortjent. Kanskje sender han også et skudd på mål.