FALLER: Oppslutningen om Ap faller til en nytt bunnivå på Ipsos' måling for juni. Ap får 22, 2 prosent. Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til indre strid og turbulens rundt metoo-sakene når han skal forklare den svake oppslutningen.Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FALLER: Oppslutningen om Ap faller til en nytt bunnivå på Ipsos' måling for juni. Ap får 22, 2 prosent. Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til indre strid og turbulens rundt metoo-sakene når han skal forklare den svake oppslutningen.Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Svakeste måling siden 2002

Støre og Ap i fritt fall

Ap-krisa fortsetter med bunnotering - også for Jonas Gahr Støre personlig. KrF gjør et byks, mens Venstre faller under sperregrensa på Ipsos partibarometer for juni.

Arbeiderpartiet går tilbake 0,7 prosentpoeng til en oppslutning på 22,2 prosent i målingen som Ipsos har utført for Dagbladet. Det er det svakeste resultatet siden desember 2002.

- Det ser ikke bra ut for Ap. Tendensen har vært negativ helt siden valget. Det har nesten blitt en egendynamikk i at Ap har problemer. Det er blitt en ond sirkel som det virker vanskelig å komme ut av, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Dagbladet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til indre strid og turbulens rundt metoo-sakene når han skal forklare den svake oppslutningen.

- Vi har måneder med mye negativ dekning bak oss, med førstesider som har handlet om intern uro framfor politikk. Det setter velgerne sjelden pris på, sier han.

Smell for Støre

Heller ikke for Ap-lederen personlig er tilbakemeldingen fra velgerne særlig lystig: 35 prosent av de spurte mener han gjør en dårlig jobb for Arbeiderpartiet, mens 18 prosent synes han gjør en god jobb. 42 prosent svarer at de synes han gjør det middels, mens 5 prosent er usikre.

Resultatet er svakere enn i mai, da 21 prosent mente han gjorde en god jobb som Ap-leder og 34 prosent oppga at han gjorde en dårlig jobb. I november i fjor mente 25 prosent at han gjorde en god jobb, i juni fjor var andelen 45 prosent og i mai i fjor 52 prosent.

Utviklingen er tilsvarende for Aps egne velgere. Nå oppgir 42 prosent av de spurte Ap-velgerne at de synes han gjør en god jobb. I mai var tallet 43 prosent, i november i fjor var andelen 49 prosent og i mai i fjor så stor som 78 prosent.

- Lederens oppslutning følger trenden til partiet. Jeg tror ikke jeg har forandret meg så mange prosent som undersøkelsen skulle tilsi, sier Støre.

Lekker til alle

Ap lekker til alle kanter, til partiene til venstre for seg, til Sp, til Høyre og til gjerdet. Partiet ligger nå 5 prosentpoeng under valgresultatet fra i fjor høst.

- Ap har fått gjennom en del saker i Stortinget i vår, men det har velgerne tydeligvis ikke fått med seg?

- Det velgerne først og fremst har fått med seg, er nok Aps problemer og de negative fortellingene om Ap, sier valgforsker Johannes Bergh.

Støre selv sier det slik:

- Intern uro som følge av metoo måtte få følger for oppslutningen. Det falt i min lodd å håndtere saker som ikke vekker begeistring, men som det er en leders ansvar å ta på alvor.

Tror på bedring

Dagbladets måling er én i rekken av flere der oppslutningen om Ap er under 25 prosent.

- Det er altfor dårlig, men jeg er overbevist om at vi vil få høyere tall. Det er bred vil til innsats i partiet og enighet om å se framover og få politisk gjennomslag. Jeg er optimist med tanke på høsten, sier Ap-lederen.

Mens Støre sliter, befester Erna Solberg og Høyre posisjonen som landets største parti. Framgangen i juni er 0,9 prosentpoeng til en oppslutning på 27,9 prosent.

- Høyre har etablert seg som det foretrukne styringspartiet. Partiet tjener også på den vanskelige situasjonen som Ap er i. Selv om de rødgrønne til sammen har mange velgere, ser man ikke et tydelig alternativ til den sittende regjeringen, sier Bergh.

Kamp på sperregrensa

Fremskrittspartiet står på stedet hvil med 13,5 prosents oppslutning, mens Venstre og KrF bytter plass ved sperregrensen.

Venstre faller 2 prosentpoeng fra den sterke målingen i mai til en oppslutning på 3,9 prosent. Det er tredje måling siden valget i fjor at partiet ligger under 4-prosentgrensen som gir rett til utjevningsmandater.

KrF gjør på sin side et solid hopp fra 3,8 prosent i mai til 4,7 prosent i juni. Partileder Knut Arild Hareide mener målingen kan tyde på at trenden er snudd for KrF.

- Saker KrF står for er i medvind for tida, sier Hareide til Dagbladet.

Han peker blant annet på metoo-sakene har gjort det enklere for å argumentere for KrFs alkoholpolitikk, og at lave fødselstall viser behovet for partiets familiepolitikk.

Solberg uten KrF?

I et intervju med Dagbladet lørdag sa statsminister og Høyre-leder Erna Solberg, finansminister og Frp-leder Siv Jensen og kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande at de ville jobbe for flertall i 2021, slik at de slipper å være avhengig av KrF. Det er ennå et stykke fram dit, ifølge juni-barometeret.

- Det er interessant at de sender ut et slikt signal. Uten KrF vil det bli en helt annen distriktspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og søndagsåpne butikker. Vi ønsker å være konstruktive, men legger merke til signalet og tar det med oss, sier Hareide.

Senterpartiet kan glede seg over en oppslutning over 11 prosent for tredje måned på rad. SV går tilbake 0,6 prosentpoeng til 7,1 prosent - men ligger stadig over valgresultatet fra i fjor. Rødt går noe fram til en oppslutning på 3,8 prosent og vil med et slikt resultat doble sin enmannsgruppe på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne går tilbake etter to målinger på 3 prosent til resultatet fra mars 2018, da partiet fikk en oppslutning på 2,4 prosent.