Store ord, men lite skjold

Løftet om et rakettskjold holdt George Bush flytende i valget i 2000. Nå har han holdt litt av det han lovet i valgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET SKAPTE ikke store overskrifter da president George Bush 18. desember i fjor offentliggjorde sin beslutning om å utplassere første trinn i et forsvar mot angripende raketter innen 2004.

Kinesiske talsmenn kritiserte. Russlands utenriksminister sa at beslutningen kan være «destabiliserende», og Canadas utenriksminister Bill Graham pekte på faren for militarisering av verdensrommet.

Men vedtaket er fattet, og det internasjonale samfunnet justerer seg til den kursen som historiens mektigste militærmakt nå staker ut for seg selv.

DET FANTASTISKE er at opprinnelsen til det vedtatte rakettforsvaret er et tjue år gammelt teknologisk fantasifoster. Forskerne strides om hvem som ga Ronald Reagan ideen til stjernekrigsprogrammet. Uansett hvem det var, så gjorde Reagan den til vellykket retorikk i avslutningen av den kalde krigen. Ordene og vendingene hentet han trolig fra filmen.

I 1940 spilte Reagan selv hemmelig agent i spionfilmen «Murder in the Air», der han voktet et hemmelig våpen som kunne slå ut fiendens strømforsyning og få fly til å styrte. Men selve ordene han brukte, kan stamme fra Alfred Hitchcocks «Torn Curtain» fra 1966, der det er Paul Newman som spiller agent med denne replikken: «Vi skal bygge et forsvarsvåpen som vil forelde alle atomvåpen og fjerne atomkrigens terrortrussel.» Forfatteren Frances Fitzgerald skriver at selv Reagans nærmeste medarbeidere ble slått av sammenfallet mellom filmreplikken og vendingene som presidenten faktisk brukte i talen 23. mars 1983.

HELT OVERRASKENDE for alle bortsett fra den aller innerste krets brøt Reagan med USAs strategiske atomdoktrine gjennom tretti år, og utfordret i bibelske vendinger landets fremste forskere til å kaste seg inn i et omfattende våpenutviklingsprogram for å fjerne trusselen fra Sovjets langdistanseatomraketter og gjøre atomvåpnene «impotente og foreldet» ved å finne opp et rakettsikkert skjold over USAs befolkning.

Talen ble ikke tatt alvorlig før to år seinere, da Reagan lanserte et massivt og utfordrende forskningsprogram der all verdens eksotisk militær romteknologi fikk milliardbevilgninger og plass i «Strategic Defence Initiative», SDI.

Ideologene og historieskriverne fra det ekstreme høyre som i dag har mye av makta i USA, hevder at det var slik Ronald Reagan vant den kalde krigen.

STJERNEKRIGSFORSKNINGEN har nå foregått i tjue år uten å komme i nærheten av å kunne bygge et forsvarssystem som virker i realistiske tester. Det er heller ikke poenget. Ideen vinner valg og kan brukes i forhandlinger.

George Bush drev valgkamp mot Al Gore på et løfte om å utplassere et fungerende forsvarssystem i sin første presidentperiode. Uten det løftet hadde Gore vunnet valget helt uten Florida. Nå holder Bush den delen av valgløftet som gjelder utplassering, men er svært langt fra et system som fungerer som et forsvar for USAs befolkning. Han vil utplassere magre seks avskjæringsraketter i Alaska, og fire i California. De skal forsvare USA mot raketter som kommer fra land i Asia.

I 2005 skal antallet dobles. Disse tjue avskjæringsrakettene kan kanskje stoppe et rakettangrep fra Nord-Korea, selv om også det er tvilsomt. Forsvarsminister Donald Rumsfeld, som er en av pådriverne bak denne politikken, lover ikke mer enn at denne utplasseringen «er bedre enn ikke noe».

Mot angrep fra Russland og Kina er det uten betydning.

Igjen: Det er ikke poenget. Selv et magert lite skjold kan være nok til at USAs overlegne konvensjonelle styrker ikke trenger å stanse ved Bagdads porter av frykt for at en desperat diktator vil sende av gårde sine to- tre hemmelige raketter med atomvåpen eller biologiske våpen. Skjoldet stopper dem.

MEN DEN SISTE TESTEN som ble gjennomført uka før Bush tok beslutningen om utplassering, mislyktes. Av de siste åtte testene har fem vært vellykket. Med denne raten vil hver fjerde angriperrakett slippe gjennom forsvarssystemet. Fire oppblåsbare ballonger sammen med hvert stridshode kan i dag være nok til å sende alle avskjæringsrakettene på ville veier.

Utenriksminister Colin Powell har forhandlet med Storbritannia og Danmark om oppgradering av varslingsradarene i Fylingsdale og på Grønland. Etter hvert som systemet bygges videre ut, kommer helt sikkert henvendelsen også til Norge om å medvirke til den avgjørende tidligvarslingen. Trolig foreligger henvendelsen allerede, med solid gradering.

REAGANS DRØM baserte seg på en teknologi som ikke fantes. Etter tjue år mangler teknologien fortsatt. Men for USAs høyreside har stjernekrigen hele tida vært et politisk prosjekt. Det er populært, selv om det ikke virker.

En hel verden protesterte forgjeves da Bush i fjor sa opp ABM-avtalen mellom USA og Sovjet fra 1972 som forbød slike forsvarssystemer. Det var en seier for høyreaktivistene som nå er flyttet inn i Det hvite hus. Den politiske kursen som president Bush følger, bryter med idealet om å bygge ned bruk av vold, trusler og militær makt i internasjonal politikk, og den bryter med målet om å erstatte den sterkestes rett med et system av traktater, avtaler og internasjonal lov til å løse konflikter på fredelig vis.

I stedet for et mål om mer lov og rett er målet nå mer militær makt. Nedrustning er forlatt. De militære styrkene rustes opp og omorganiseres fra en forsvarsstyrke til intervensjonsstyrker og ekspedisjonskorps. Regimeendring ved bruk av militær makt og innsetting av marionetter i et imperium er kommet i stedet.