Store ord og fett flesk

Tida for store ord og festtaler om norsk-russisk naboskap er i ferd med å få et annet innhold. Nå er tida inne for å tjene fett flesk i Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): En entusiastisk næringsminister Børge Brende har nettopp reist hjem fra Russland med drømmer i sin attachékoffert. Med seg i kofferten har han uttalelser som gir sterke føringer for at Hydro og Statoil kan vinne den beinharde konkurransen om operatøransvar for leting etter gass i verdens trolig største kjente gassfelt, Shtockman-feltet i russisk Arktis. Det er et arktisk eventyr som kan åpne seg hvis norsk teknologi leder an i kampen om å utnytte verdens største uoppdagede olje- og gassressurser. Denne gangen vil det ikke bare være en ære å vise verden vinterveien. Det vil være penger i det også.

DET HAR IKKE alltid vært slik. I 1992 lanserte daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg «Barents-samarbeidet». Sovjetunionen hadde kollapset. Den mest brutale velferdsgrensa i verden gikk ved Grense-Jakobselv. Det var et norsk-svensk-finsk-EU-ansvar å gjøre noe for å minske velferdsgapet. Bildet ble skapt - og det var ofte sant - av syke, tuberkuløse, sultne russere, som delte grense med rike og velfødde nordmenn. Det ble spekulert i at millioner av økonomiske flyktninger kunne komme over denne Grense-Velstandselv. Det gode naboskap var ikke bare ønsket, det var helt nødvendig, av sosiale grunner. Pengene satt løst for subsidierte norske prosjekter. Mange gikk tapt i den postsovjetiske bandittøkonomien. Men Norge hadde meislet ut en sosialdemokratisk misjonsbefaling: Gå ut og gjør naboen mest mulig lik deg selv. Derfor var det ikke så vanskelig å svelge at pengene ofte ble borte.

13 ÅR ETTER ER SITUASJONEN en annen. Sjokkene som mange norske forretningsfolk fikk i møtet med den postsovjetiske bandittøkonomien, er færre. Langsiktige investorer begynner å tjene penger. Russland begynner å bli business as usual. Den russiske forretningsverden har forandret seg dramatisk, blant annet fordi siviliserte spilleregler må følges for at landet skal bli medlem av Verdens handelsorganisasjon, WTO. Og det er nettopp her mulighetene ligger. For Russland er ikke lenger først og fremst landet som er på sosialen og står med lua i handa og ber om penger. Russland er i ferd med å bli et vanlig forbrukersamfunn, der forbrukere forbruker. For mange russere handler økonomi fortsatt om å fylle kjøleskapet. Men for mange handler det også om å kjøpe kjøleskap. Om å kjøpe ny TV, ny bil, møbler og kvalitetsmat. Salget av nye utenlandske biler økte med 80 prosent i fjor. Og salget av forbrukerartikler økte med et sted mellom 30 og 50 prosent. Hvilke andre markeder kan vise til noe liknende? I EU er det stagnasjon, og de fleste markeder er mettet. «Det er et sug etter alle typer varer, og markedet endrer seg meget raskt,» sier Per Anders Hem, handelsråd ved den norske ambassaden i Moskva.

OGSÅ NORSKE forretningsmenn og -kvinner kjenner etter hvert sin besøkelsestid. Mange snublet på 1990-tallet da støtteordninger for aktivitet i Russland kunne plukkes som epler en augustdag i Hardanger. Norge har ligget bak mange europeiske land når det gjelder å ta sjansen og satse i Russland. Mafia og bandittøkonomi holdt mange tilbake, slik at det første toget, det mest lukrative, fra 1990-tallet, da det meste var omtrent gratis, har gått. Men det er fortsatt muligheter til å tjene store penger. Grunnen til det er først og fremst det russiske markedets størrelse og vekst. Russland har hatt en økonomisk vekst på mellom fem og åtte prosent de siste seks åra. Veksten er ulikt fordelt, men i en by som Moskva - med 16 millioner innbyggere - er det europeiske priser, og en stor del av befolkningen tjener europeiske lønninger. Også i byer som St. Petersburg, Nisnij Novgorod og Kazan, og i mange regionssentre, foregår det en rivende økonomisk utvikling, med en ny middelklasse i sterk vekst. Men «Russland» stopper ikke der. Det «russiske» markedet er nesten hele det gamle Sovjetunionen, der russisk fortsatt er språket for business.

NORGE HAR ØKT eksporten til Russland med 100 prosent de første fem månedene i år, i forhold til samme tidsrom i fjor. Mesteparten av økningen er fisk, altså en råvare som ikke er foredlet i Norge. Det er symptomatisk for det russiske forbrukermønsteret at laks øker mest. Men det er ikke her det først og fremst er penger å tjene. De som skal være med på det som likner et russisk økonomisk eventyr, må melde seg på nå, mens suget i markedet er som sterkest.