MÅ SI NEI:  Jonas Gahr Støre kjempet hardt for å unngå at resvervasjonsretten skulle bli tatt i bruk, men til uken må han orientere Stortinget om nettopp dette. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
MÅ SI NEI: Jonas Gahr Støre kjempet hardt for å unngå at resvervasjonsretten skulle bli tatt i bruk, men til uken må han orientere Stortinget om nettopp dette. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Støre skal orientere om historisk EØS-nei

Aps nei til postdirektivet er i ferd med å bli offisiell, rødgrønn politikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag orienterer utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) Stortinget om Norges første EØS-nei. Det betyr at en snirklete og omstendelig prosess er begynt, selv om det ennå kan gå noen tid før Norge formelt orienterer EU-siden om sine hensikter og dermed setter i gang klokken, i første omgang for seks måneder. Denne sikkerhetsventilen i EØS-avtalen er aldri tidligere brukt, så dette er ukjent land både for EFTA-landene i EØS og for EU, nærmere bestemt kommisjonen. Ap-ledelsen fikk noe overraskende et klart flertall mot seg i postdirektivsaken på landsmøtet i begynnelsen av april. Men statsminister Jens Stoltenberg gjorde det straks klart at budskapet fra landsmøtet var oppfattet og at prosessen skulle dras i gang.

Brenner ikke Utenriksdepartementet har hånd om reservasjonsbruken på norsk side, men Støre sa allerede dagen etter vedtaket at dette ikke er noen hastesak. I første omgang er det mye og ny mat for rettsavdelingen i UD. Det er imidlertid klare og presise anvisninger skrevet inn i EØS-avtalen om situasjoner der den ene part i avtalen finner det påkrevd å reservere seg. Første fase i regjeringens strategi er å utarbeide en felles regjeringsbeslutning. Det volder neppe nevneverdige problemer, ettersom både SV og Sp har gjort det klart at de er motstandere av det som kalles EUs tredje postdirektiv, fri konkurranse om brevpost under 50 gram. Støre vil i sin redegjørelse gå inn på både postdirektivet og andre vanskelige pålegg fra EU, som alkoholreklame på fjernsyn og garantigrense for bankinnskudd. Men det blir utvilsomt størst oppmerksomhet rundt den første bruken av reservasjonsretten siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, og ikke minst hvilke følger dette kan få.

Partnere Norge opptrer ikke alene i denne saken, men trekker med seg EFTA-partnerne Island og Liechtenstein. Støre er nøye med å påpeke at EFTA-landene taler med én tunge. Det er ikke kjent hva de to juniorpartnerne sier til å bli trukket med i en EØS-konflikt av denne typen, uten en gang å være spurt. Støre hadde onsdag mulighet til å få en islandsk reaksjon fra kollega Ossur Skarphedinsson under møtet i Arktisk Råd i Nuuk. Det blir noen hektiske EØS-dager framover. Etter redegjørelsen i Stortinget skal regjeringen formelt konsultere de to andre EFTA-landene i EØS, før det fredag er møte i EØS-komiteen i Brussel på ambassadørnivå. Støre selv reiser til det halvårlige rådsmøtet i EØS mandag, der Norge møter kommisjonen og forhåpentlig noen utenriksministre fra EU-siden, i det minste fra formannskapslandet Ungarn. Det er ventet at Støre på møtet vil varsle om reservasjonen.

Denne intensjonen vil på et senere møte i EØS-komiteen bli bekreftet av EU-ambassadør Oda Sletnes. Da starter en seksmånedersperiode, der partene skal finne en løsning som hindrer tvisten i å utvikle seg til en full konflikt og suspensjon av deler av EØS-avtalen

NTB