Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Store Ukraina er også  et lite land

Ukraina var i århundrer kjent som «Lillerussland» En lite flatterende betegnelse for et land som vil opp å stå på egne bein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Valgdramaet som nå utspiller seg i Ukraina handler ikke bare om hvem av kandidatene som er valgets egentlige vinner. Valgdramaet er like mye et oppgjør mellom øst og vest, hvor spørsmålet om Ukraina skal ta et brudd med familieoverhodet Russland, eller om landet fortsatt skal prøve å være lykkeligst som liten, står sentralt.

Skjønt helt lite er det ikke med sine 48 millioner innbyggere, og et større flateinnhold enn noe land i Vest-Europa.

Det har ikke alltid vært slik. For omkring 1000 år siden var Ukrainas hovedstad Kiev sentrum i det første russiske riket Rus. Det var hit kristendommen kom fra Bysants, opp elva Dnjepr, som knytter Svartehavet og Konstantinopel eller Miklagard til Østersjøen og Norden.

Men det var også her den russiske nasjonen ble født, fra den gang det ikke var noe Ukraina, men det var en felles øst-slavisk kultur som strakte seg fra elvedeltaene til Dnjepr og Volga.

Det er blant annet denne felles kulturelle identiteten som utfordres av Justsjenkos krav om å vende Ukraina i vestlig retning. Dette er en grunn til at vi nå ser et historisk sett usedvanlig bittert oppgjør mellom øst og vest i Ukraina. Russland har alltid betraktet Ukraina som sitt, selv om store deler av landet i lange perioder har tilhørt Litauen, Østerrike-Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen. Og det er her den sentraleuropeiske identiteten, som Justsjenko og Vest-Ukraina bærer videre, kommer fra.

Ukraina har bare vært selvstendig i en kort periode i de første åra etter den russiske revolusjonen i 1917, og etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. I Sovjettida var Ukraina enda hardere rammet av politisk terror og kollektivisering enn resten av Sovjetunionen. Den private bøndene i det rike ukrainske jordbruket skulle knekkes, eller «likvideres» som diktator Stalin utilslørt beskrev det. Millioner av ukrainere ble drept, sultet i hjel, og ble deportert til arbeidsleirer.

Den ukrainske nasjonalismen ble delvis født før og rundt revolusjonen i 1917.

Den blomstret ikke virkelig før i 1980- og 90-åra, da nasjonal frihet var innenfor realpolitisk rekkevidde. Men i mellomtida hadde Øst-Ukraina gjennomgått en storstilt industrialisering, med masse tungindustri og storstilt gruvedrift. Mange av arbeiderne hadde kommet fra resten av Sovjetunionen, og Russland. De kom til et Sovjetunionen som var deres, men opplever nå at ukrainerne i vest sier at det er ikke deres, at Ukraina er en del av et større Europa, av Sentralauropa. Derfor står øst mot vest i Ukraina.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media