Silurveien sykehjem, :

«Beboer har ligget i tørr avføring, smurt over alt, hadde ikke tilsyn av nattevakt.»

Alvorlighetsgrad: Høy
Paulus sykehjem, :

«Observerer når vi kommer på dagvakt at halvparten av beboerne er klissvåte og tilgriset med avføring. Nattevakt har gitt beskjed om at de var tørre og ikke ønsket skift (...) Beboer hadde avføring i ansiktet, hendene, halsen, armene, overkroppen etc. og er i tillegg vanskelig under stell.(...)»

Alvorlighetsgrad: Lav

Store variasjoner i avviksrapporteringen på sykehjem i Oslo

Hver dag rapporterer ansatte på sykehjem i Oslo om uønskede hendelser, i form av såkalte avviksmeldinger.

Dagbladet har gått gjennom og kategorisert over 10 000 slike avvik fra alle sykehjemmene i hovedstaden, fra første halvår i 2016 og 2018. Samlet forteller meldingene mye om hvordan det er å være beboer og ansatt på sykehjem i Oslo.

Men kartleggingen viser også at det er store variasjoner i avviksrapporteringen fra sykehjem til sykehjem. Dagbladet har funnet en rekke eksempler på at tilsvarende hendelser rapporteres med ulik alvorlighetsgrad på de forskjellige sykehjemmene, slik som i eksempelet over.

Store variasjoner

Gjennomgangen viser også at det er store forskjeller i hvor mange avvik sykehjemmene fører:

Mens ett sykehjem har ført 13 avvik i løpet av seks måneder, har et annet ført 272 avvik i samme periode. Mye taler for at det er kraftig underrapportering av avvik på enkelte sykehjem.

- Det er veldig bekymringsfullt at det finnes sykehjem som knapt melder avvik. Jeg tror ikke det finnes arbeidssteder som ikke har avvik, sier Line Orlund, fylkesleder i Sykepleierforbundet i Oslo, til Dagbladet.

- Det er ingen grunn til å tro at systemet virker når sykehjem rapporterer om så få avvik. På et vanlig sykehjem burde tallet vært 13 avvik per dag, legger hun til.

Det er opp til den enkelt ansatte å melde fra om det som skjer og velge hvilken alvorlighetsgrad avviket tilhører. Få avviksmeldinger kan bety at sykehjemmet nesten ikke har uønskede hendelser. Men det kan også bety at de ansatte ikke melder fra om det som skjer.

Orlund tror det dreier seg om det sistnevnte:

- Jeg håper og tror at det meldes fra om de alvorlige avvikene. Men de hverdagslige, som skjer hver dag, føres nok ikke alltid. Det gjør at vi får et falskt virkelighetsbilde, sier hun.

Varierende praksis

Den varierende praksisen gjør det umulig å sammenligne sykehjemmene med hverandre. Likevel bruker Oslo kommune avviksmeldingene til å markedsføre kvaliteten på sykehjemmene.

Tallene over antall avvik står oppgitt uten forbehold, under fanen «Kvalitet på sykehjem», på kommunens nettsider. Samtidig skriver Sykehjemsetaten i en rapport om avvikene fra første halvår i 2018 at antall avvik ikke nødvendigvis sier noe om kvaliteten på et sykehjem.

«(...)Mange eller få avvik kan være like bra, men det har hittil vært vurdert som mest tilfredsstillende med mange avvik da etaten fortsatt antar at det er underrapportering.»

- Hvorfor bruker dere disse tallene som kvalitetsindikator?

- Mange avvik viser en sterk forbedringskultur der kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er viktig. Vi offentliggjør statistikk som en del av den åpenheten vi ønsker for sykehjemmene i Oslo. Når det gjelder akkurat dette så ser vi at denne statistikken kan gi et litt feil inntrykk fordi den mangler kontekst, sammenlignet med avviksrapportene med fyldige forklaringer, som vi også publiserer på nettsidene, sier Henrik Mevold, direktør for samfunnskontakt i Sykehjemsetaten til Dagbladet.

Kulturforskjeller

Han legger til at Sykehjemsetaten nå har tatt initiativ til at Oslo kommune skal å «se på kvalitetsinformasjon i et større perspektiv, der avvik er en av mange elementer.

En rekke ansatte i eldreomsorgen, som Dagbladet har vært i kontakt med den siste tiden, sier at de ofte ikke har tid til å skrive avvik fordi de har for mye annet å gjøre. Noen sier rett ut at de ikke tror at avviksrapporteringen fører til noen bedring.

Konfrontert med ansattes påstand om at de ikke har tid til å føre avvik, svarer Mevold:

- En del av arbeidstiden settes av til rapporteringer av ulike slag, f.eks journalskriving, bestillinger og rapportering av avvik. Medarbeiderne strekker seg så langt de kan hver eneste dag for beboerne. Vi jobber for at alle ledere skal følger opp og legger til rette for at medarbeidere melder avvik når situasjoner oppstår.

Han understreker at hvis ikke alle medarbeidere melder alle avvik, så får man ikke et riktig helhetsbilde som bakgrunn for bedring av kvaliteten på sykehjemmene.

Underrappportering

Ifølge trendrapporten til Sykehjemsetaten, har underrapportering vært et problem de har jobbet med å minimere i mange år.

«Avvik er fast tema på oppfølgingsmøtene med hver enkelt institusjon. Der det ses en lav avviksaktivitet bes institusjonene om å gå igjennom avviksrutinene på nytt og løfte fokuset. (...) Medarbeidere oppmuntres og oppfordres til å melde avvik.»

Det skriver Sykehjemsetaten i sin avviksrapport fra første halvår i 2018.

Om oppfølgingen av avvikene sier Mevold i Sykehjemsetaten:

- Alle avvik skal lukkes med tiltak, som vil si at det skal gjøres noe med det som meldes avvik om. Noe kan enkelt løses, mens andre avvik ser man først den fulle betydningen av når man ser på avvikstrendene for hele sykehjemmet eller alle sykehjemmene samlet.

Ifølge Mevold diskuteres og gjennomgås avvikene i postmøter, avdelingsmøter, møter i faggrupper og lokale kvalitetsutvalg.

- Medarbeidere skal oppleve viktigheten av å melde fra og at det fører til noe. Dersom vi ser urovekkende hendelser eller trender i avvikene følger vi dette opp gjennom kontroller og internrevisjoner av kommunal drift, og gjennom anmeldte og uanmeldte tilsyn hos private leverandører, sier Mevold.

Kulturforskjeller

Sykehjemsetatens egen rapport om avviksmeldingene viser at det er store kulturforskjeller i hvordan sykehjemmene skriver avvik. Rapporten peker som nevnt også på underrapportering som et problem. Men etaten mener likevel at den lovpålagte selvrapporteringen er nødvendig for å jobbe med kvaliteten.

- Det er medarbeiderne som kjenner sin hverdag best, og som vet hva som bør gjøres bedre. Samtidig er det hver enkelts faglige skjønn som legges til grunn, noe som kan være kompetanse- og kulturbetinget, sier Mevold.

Han understreker målet er felles forståelse og praksis, slik at Sykehjemsetaten kan gjøre helhetlige endringer basert på medarbeidernes tilbakemeldinger.

Ikke ett enhetlig system

Mens alle de offentlig drevne sykehjemmene fører avvikene sine inn i samme system, bruker de privatdrevne andre typer systemer. Mangel på et enhetlig system gjør at det også er vanskelig å ta lærdom av avvikene, ifølge rapporten fra Sykehjemsetaten.

- Hva bruker dere rapportene til?

- Rapportene behandles i etatens sentrale kvalitetsutvalg der også pasientombudet og brukerorganisasjoner er representert og legges ut offentlig. Rapportene bidrar til at avvik kan ses i en større sammenheng, sier Mevold.

Konsekvensen av ulik praksis mellom kommunale og private sykehjem, er at trendrapportene, som kommunen skal lære av og bruke til å forbedre tjenesten, hovedsakelig handler om de kommunale institusjonene.

«Rapporten har større fokus på avvik i de kommunale institusjonene siden en har tilgang på avvikene i det elektroniske avvikssystemet,» står det i innledningen til trendrapporten fra første halvår i 2018.

- Hvorfor har dere ikke ett, enhetlig system for alle sykehjemmene?

- Drifterne på private sykehjem er gjerne en del av et større selskap, og vi kan ikke pålegge dem å endre system i kontraktene er de ikke pålagt å bruke et kommunalt system. Det er noe som det eventuelt må arbeides videre med for å få til, svarer Mevold.

Slik har vi jobbet med avvikene

Dagbladet har gått gjennom i overkant av 10 300 avvik i eldreomsorgen i Oslo i første halvår 2016 og 2018. Disse har vi delt inn i 18 ulike kategorier. Kategoriene sier noe om hvilket type avvik den ansatte har rapportert om.

Grafene over avviksmeldingene viser bare de største kategoriene. Dagbladet har registrert noen avvik under flere kategorier, for eksempel både som medisin- og journalavvik. Et eksempel på dette er når ansatte skriver at en pasient har blitt feilmedisinert som følge av at journalen ikke ble oppdatert etter forrige legesjekk.

I kategorien «feilmedisinering» har vi tatt med avvik der en beboer har fått feil medisin, medisin på feil tidspunkt og/eller når pasienten ikke har fått medisinen den skulle hatt. «Svikt i medisinrutiner» betyr blant annet at pasienten står oppført med feil medikament/dosering av medisiner, at sykehjemmet har for få/feil medikamenter ut fra behov og avvik knyttet til medikamentsvinn.

Fordi systemet er basert på selvrapportering, har statistikkgrunnlaget svakheter. Kommunale og private sykehjem bruker dessuten ulike alvorlighetsgrader når de rapporterer om avvik. Dagbladet har samlet alle avvikene i de tre hovedkategoriene «høy», «middels» og «lav» alvorlighetsgrad, basert på hva sykehjemmet selv har rapportert om.