Storebror i stua

I høst skal «Muldvarpen» konkurrere med suksessen «Den overlevende II» på amerikansk TV. Doku-såpene spretter opp som sopp etter regn i august, og virkeligheten er å se riksklysa bli konge på sydhavshaugen. Marerittet i filmen «The Truman Show» fyller nå TV-skjermen i stua. Overvåkeren fra George Orwells «1984» er blitt historieløst navn på TVNorges største satsing.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens det fremdeles fantes politisk engasjement og bevissthet, var «Storebror ser deg» fellesbetegnelsen på maktens kikkere som overvåket, kontrollerte og innskrenket mulighetene til alle avvikere og annerledes tenkende. TVNorge kaller sin satsing for «Big Brother» og låser mennesker inne i 100 dager i en bunkers der alle kroker er dekket av et kamera. Regissør Lasse Hallberg skal velge ut bildene fra de hundre dagene i bunkersen. På grunnlag av disse bildene skal seerne stemme vekk den ene deltakeren etter den andre, til det ene gjenværende overmennesket har seiret over de andre sveklingene.

  • Jeg husker en undersøkelse som skulle avdekke hvem blant oss som hadde anlegg som torturister. Motforestillingene mot å påføre et annet menneske smerte ble urovekkende raskt brutt ned. Dette resultatet bekreftes nå av den voksende populariteten til doku-såpene, der høydepunktene er knyttet til at noen blir dømt bort etter grov manipulasjon, skitne triks og bedrageri fra dem som «overlever». Prinsippet er det samme som i Colosseum, der de kristne ble sendt inn til løvene og gladiatorene til døden skilte dem ad. En mer moderne variant blir utspilt i filmen «Hjortejegeren», der vietnamesiske fangevoktere tvinger de amerikanske krigsfangene til å spille russisk rulett.
  • Dette er ikke uskyldig moro, selv om ingen dør på virkelighets-TV. Avkledd all forloren 15-minuttersglamour er det oppdragelse av seerne til å ta i bruk alle midler i det store rotteracet der bare seieren teller. Medmenneskelighet, omsorg, selvoppofrelse og de andre kvalitetene som gjør oss til et samfunn og ikke en jungel, blir nedvurdert i juksevirkeligheten. Programoppleggene har en bærende ideologi, nemlig den klassiske forakt for svakhet som var felles kjennetegn på de ulike totalitære styresett som herjet det forrige århundret.
  • Hos George Orwell i «1984» er Winston Smith et ubetydelig medlem av det eneveldige Partiet i Oseania der han jobber i Sannhetsdepartementet med å omskrive historien etter partiets direktiver. Overalt der Winston ferdes blir han overvåket. Og overalt henger bildet av partiets store leder som bare heter «Big Brother», storebror. Idet leseren møter Winston, er Partiets prosjekt å innføre det ensrettende språket «nytale» som skal forebygge og forhindre alle forsøk på opprør. Opprørske tanker er forbudt ved lov, og medfører den strengeste straff og omskolering. Winston Smiths fristed blir en krok av rommet som overvåkingskameraet ikke dekker. Der skriver han ned sine forbudte tanker i sin forbudte dagbok. Men tankepolitiet innhenter ham og hans Julia. Winston hjernevaskes inntil han igjen kan slippes ut i verden og ikke lenger er i stand til å føle annen kjærlighet enn den til Storebror og Partiet.
  • Det er ikke til å forstå at denne skrekkvisjonen skal overføres til et TV-program hvis eneste hensikt er å forføre nok seere til at programmet blir en seddelpresse for TV-selskapets eiere. Det amerikanske TV-selskapet CBS som slet med seertall og sviktende annonsedollar, importerte det svenske «Robinson»-konseptet, døpte det om til «Survivor», altså «Den overlevende», og fikk kjempetreff. De andre selskapene dynger nå på med sine egne versjoner. Lederen for et nyhetsprogram på ABC har solgt sjela til «Muldvarpen» der en av deltakerne er hemmelig sabotør. Her hjemme har vi allerede «Robinson». Vi får snart «Big Brother» og deltakerne til «Huset», som kommer på nettet, er plukket ut.
  • En programansvarlig lurer på om deltakerne skal få pengepremie for å ligge sammen mens de overvåkes. Litt lenger fram vil antakelig det programmet oppnå de høyeste seertall der deltakerne slår hverandre i hjel til de er helt døde. Og bare overmennesket står igjen.