Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Storebror ser deg

Vil vi ha generell elektronisk overvåking i Norge?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Retten til å kommunisere privat, og til beskyttelse mot overvåking, er grunnleggende i den demokratiske rettsstaten. De færreste av oss ville være komfortable med å leve i et overvåkingssamfunn der myndighetene pålegger landets tele- og internettoperatører å langtidslagre detaljert informasjon om telefon- og nettbruken til samtlige borgere.

Det er slikt de driver med i totalitære regimer som Kina eller Iran. Eller for den saks i USA, der The Patriot Act undergraver elementære borgerrettigheter systematisk i den såkalte «krigen mot terror».

Men nå er det Norges tur. I løpet av året skal et EU-direktiv om datalagring bli norsk lov. Direktivet er blant annet en reaksjon på terrorbombingene i London og Madrid, og pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafikkdata for din fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk, og gjøre dem tilgjengelige for politi og etterretning dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse.

EU-direktiv 2006/24/EF medfører en grad av elektronisk overvåking av norske borgere som burde vekke langt større debatt enn det som har vært tilfellet til nå.

Vi kan ikke skylde på at innføringen kommer brått på. Datatilsynet har advart mot direktivet lenge. Direktør Georg Apenes advarte blant annet mot følgene i en kronikk her i avisen i desember 2006 under overskriften «Totalitært svermeri». Dagbladet slo også alarm om direktivet på lederplass allerede i desember 2005.

Datalagringsdirektivet innebærer ikke, slik enkelte har hevdet, at innholdet i dine telefonsamtaler eller e-post skal lagres. Det lagres heller ikke informasjon om hvilke nettsider du besøker, eller hva du publiserer på eller laster ned fra nettet.

Men det lagres informasjon om hvem du snakker med på telefon, hvem du kommuniserer med via e-post og hvor du befinner deg når du gjør det. Det samme gjelder din IP-adresse og tidspunkter for på- og avlogging på nettet. Derfra vil være enkelt å koble denne informasjonen med trafikklogger hos internettleverandører eller på bestemte nettsteder, og plutselig er store deler av ditt digitale liv kartlagt.

Til nå har tilgangen til denne typen elektronisk informasjon vært basert på et etterforskningsprinsipp, der det kun gis adgang til informasjon om enkeltpersoner eller miljøer basert på konkret mistanke om alvorlige lovbrudd. All annen informasjon skal slettes så raskt som mulig, for eksempel skal din teleleverandør slette trafikkloggen så fort du har betalt telefonregninga.

Med det nye direktivet, som Norge er pålagt å innføre gjennom EØS-avtalen, erstattes etterforskningsprinsippet av et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk og forblir lagret i inntil to år.

Slik vil vi ikke ha det i et åpent demokrati. Likevel har det vært påfallende stille om saken både i mediene og i offentligheten ellers. Det bør det bli slutt på.

Mange EU-direktiver innføres i all stillhet som forskrifter, men dette er så prinsipielt viktig og problematisk at det må være grunn til å forvente at det fremmes som et lovforslag, med tilstrekkelig tid til høringsrunder og stortingsbehandling.

Så gjenstår det å se om norske politikere har sterkere demokratiske reflekser enn kollegene i EU-parlamentet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media