Storebror ser deg!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av 2008 innføres datalagringsdirektivet. Dette er et skritt nærmere totalt overvåkning av det norske folk. Etter hvert kan du bli overvåket på de fleste arenaer: hvem du ringer til, hvem du sender e-post til og hvilke internettsider du besøker. Og alt dette blir lagret. Men hva skal det brukes til?

Direktivet innebærer langtidslagring av opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon og IP-telefon, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted. Det skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post fra, og når de er tilkoblet Internett. Mens politiet tidligere satte inn målrettede tiltak mot enkeltpersoner eller grupper som var mistenkt, vil nå hele befolkingen være overvåket. (Kilde. Datatilynets Personvernrapport 2007)

Det faktum at hele befolkningen overvåkes er en skremmende tanke. Nå begynner det å ligne tilstander som vi tiår tilbake kunne finne i østblokkland. Jeg ønsker ikke at Norge skal være en stat som overvåker alle og enhver til alle døgnets tider. Hvor blir personvernet av? Politiet trenger ikke å vite alt om oss! Det får holde at mistenkelige grupper settes under lupen og blir holdt under oppsikt, men det finnes faktisk grenser for hva folk bør finne seg i!

Det norske folk burde ikke godta en slik behandling fra statens side! Slike ting burde føre til at det ble opprør. Men slik er det ikke.

Norge tar i mot alt EU og EØS presser ned over hodet på oss. Vi må benytte oss av vetoretten vår. Det har vi aldri gjort, men tatt imot alle EUs direktiver med åpne armer.

Historie: EU-direktiv 2006/24

Datalagringsdirektivet er EU-direktiv 2006/24. Målet med direktivet er at de skal bekjempe kriminalitet og terrorisme. Ettersom bare Irland og Slovakia stemte mot, var flertallet for overveldende.

Opplysningene om oss lagres minimum 6 måneder, maksimum 2 år!

Blant EUs medlemsland trådte direktivet i kraft fra og med 15. september 2007.

At dette er brudd på personvernet mener jeg er ganske klart og åpenlyst. Men foreløpig har Den europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ikke behandlet saker om direktivet og hvorvidt det er lovlig, ifølge Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Så vidt jeg har forstått så har alle partier, med unntak av Venstre, stemt for å innføre dette direktivet. Det synes jeg er ganske sprøtt. Med Helge Solum Larsen i spissen har Venstre lenge tatt avstand fra dette direktivet.

Å lagre informasjon om all kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe er et alvorlig brudd med det liberale rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Solum Larsen.

Her er jeg ganske enig med Solum Larsen. Og Norge skal i bunn og grunn følge dette prinsippet så langt som det er mulig, og dette er et direktiv som aktivt går i mot denne rettslige grunntanken.

Med dette direktivet er privatlivet et skritt tilbake, mens EU tar to skritt frem. Hvilken vei vil vi gå videre?