Støres sikksakk-løp i Palestina-spørsmålet

Mange snublesteiner: Heter det for eksempel separasjonsmur eller sikkerhetsgjerde?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Samtidig med at norske myndigheter bruker veldig lang tid på å ordne innreisevisum til Hamas-ledere som ønsker å komme til Norge, er utenriksminister Jonas Gahr Støre selv på besøk i de Hamas-styrte palestinske områdene.

Tirsdag befant utenriksminister Støre seg på en lynvisitt i Midtøsten. Han innledet turboturen med å minnes de jødiske ofrene på Holocaust-museet i Jerusalem. Museet er blitt Israels velkomstshall for alle offentlige besøk.

Deretter dro han på besøk til det største sykehuset i Gaza og ble orientert om mangel på medisiner og nødvendig utstyr.

Det skyldes delvis og indirekte at støtten fra Norge og andre giverland er uteblitt siden Hamas tok over regjeringen.

Derfor hadde Støre følgende beskjed til ledelsen ved Shifa sykehuset i Gaza.

- Jeg har all mulig respekt for det dramaet de står oppe i. Jeg vil ikke snakke det vekk på noen måte. Vi i det internasjonale giversamfunnet er nødt til å se på nye og ukjente veier å kanalisere penger på slik at sykehuset får nok medisiner.

Spørsmålet om støtte

Veien fant den såkalte Kvartetten bestående av USA, Russland, FN og EU etter mye møtevirksomhet i New York. De er blitt enige om en midlertig kanaliseringsmekanisme for å løse den stadig forverrede situasjonen for palestinerne i Gaza og på Vestbredden.

STØRES SNUBLESTEINER: Det er ikke lett for å utenriksminister Jonas Gahr Støre å manøvrere mellom partene i Midtøsten-konflikten. Foto: Scanpix
STØRES SNUBLESTEINER: Det er ikke lett for å utenriksminister Jonas Gahr Støre å manøvrere mellom partene i Midtøsten-konflikten. Foto: Scanpix Vis mer

På sykehuset i Gaza ga Støre klart uttrykk for at støtte til selvstyremyndighetene vil være uaktuelt før Hamas innfrir kravene fra det internasjonale samfunnet.

- Det vi har gitt uttrykk for er at inntil en Hamas-regjering tar avstand fra bruk av vold, aksepterer Israels rett til å eksistere og tidligere inngåtte avtaler, så kommer vi ikke til å kanalisere bistand gjennom Hamas-ledede ministerier, sa utenriksministeren.

Tidligere samme dag hadde Støre vært i møte med sin israelske kollega Tzipi Livni. Da hadde pipa en annen låt.

- Vi må støtte palestinerne, et folk som lever i sosial og økonomisk krise, under okkupasjon, sa Støre til Dagbladet etter møtet i Jerusalem.

Vanskelig visum

Men i Norge truer fremdeles snublestener når utenriksministeren kommer hjem. Før han dro stod han midt oppe i en politisk Midtøsten-knipe her hjemme. Og den er ikke blitt mindre.

Det begynte med at utenriksminister Støre trosset USA og Israel og sa ja til at Hamas\' parlamentariske leder og et parlamentsmedlem kunne møte embedsmenn i UD.

Det vakte reaksjoner fra USA og Israel, som mente at Norge ikke burde ta imot Hamas-representanter på noe nivå.

Israels ambassadør Miryam Shomrat advarte derfor utenriksministeren mot å innvilge visumsøknadene fra Salah Mohammed al-Bardawil og Yayha al-Abadsa.

- Min bekymring er at en slik gest vil bli sett på av Hamas som en legitimering av deres organisasjon, en organisasjon som er på EUs terrorliste, sa ambassadør Shomrat til Dagbladet tidligere.

Etter planen skulle de to Hamas-representantene komme til Norge 15. mai. Men granskningen av bakgrunnen til de to og de politiske overveielsene vil ta mye lengre tid enn som så.

- Vi rekker ikke å behandle visumsøknadene raskt nok, opplyser Utlendingsdirektoratet til Palestinakomitéen, som har invitert Hamas-utsendingene.

Terrorlistet

Om det tar like lang tid å behandle søknader fra andre folkevalgte parlamentsmedlemmer vites ikke, men siden Hamas står på EUs liste over terrororganisasjoner er de automatisk nektet visum i Schengen, et samarbeid Norge er med i.

Dermed kan den tidkrevende visumbehandlingen være til ingen nytte. Med mindre regjeringen griper inn.

Og da er det utenriksminister Støre som må overstyre byråkratiet, og med det gjøre invitasjonen til regjeringens politiske valg.

Separasjon eller sikkerhet

Imens er Støre opptatt av å understreke at Norge stiller krav til begge parter i Palestina-konflikten.

Mens Hamas må love å avstå fra vold, kaller han muren Israel har bygget for separasjonsmuren.

- Og denne muren må vekk hvis det skal bli varig fred, fastslo utenriksministeren i dag.

Israelerne hadde helst sett at han hadde kalt det «sikkerhetsgjerde», slik Israels fungerende statsminister Ehud Olmert gjorde da han truet med å bygge mer mur dersom palestinerne ikke vil forhandle.

For i Midtøsten er det mange måter å betegne hindringen som skiller de to entitetene. Og i betegnelsene skjuler det seg sylskarp politikk.

Mens Israel, USA og hindringens støttespillere gjerne kaller den et sikkerhetsgjerde, anti-terrorgjerde, eller bare gjerde, er det offisielle navnet «gader ha\'hafrada» - separasjonsgjerdet.

Palestinerne har døpt hindringen «jidar al-fasl al-\'unsuri» - Raseskillemuren.

Og på denne siden av hindringen oppfattes den som en mur, og slett ikke et gjerde. Apartheid-gjerde er et annet navn den har fått på denne siden, med henblikk på Sør-Afrikas hvite skrekkregime som den vestlige verden boikottet i flere tiår.

<B>KVARTETTEN:</B> Nå har den såkalte Kvartetten med USA, Russland, FN og EU funnet midlertidige kanaler for å gi støtte til palestinerne.
<B>PROTEST MOT BOIKOTT:</B> Her demonstrerer palestinere mot boikotten fra vestlige giverland, deriblant Norge.
<B>GJØR MUREN HØY:</B> Denne palestinske gutten forsøker å ta seg opp til et israelsk vakttårn ved muren/gjerdet som Israel har satt opp.
<B>ABBAS PÅ BESØK:</B> Palestinernes president Mahmoud Abbas på besøk i Norge. Spørsmålet er om representantene fra den nyvalgte Hamas-regjeringen får komme.