Storhaugs «slør»

Det er ikke hijab som er demokratiets fiende, det er Hege Storhaug.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hijabdebatten i Norge gir assosiasjoner til europeiske kvinners frigjøringskamp på 60- og 70-tallet der norske kvinner ønsket å løsrive seg fra menns kontroll og bestemme over sitt eget liv. Det er paradoksalt at praktiserende muslimske kvinners kamp i dag dreier seg om å bestemme over sitt liv, og om å løsrive seg fra den stigmatisering og marginalisering de opplever fra selvoppnevnte beskyttere som Hege Storhaug. I sin siste bok tar Storhaug til orde for et forbud mot hijab på skoler og arbeidsplasser fordi hun mener det er et farlig symbol. Det er uhyre viktig at vi ikke lar frykten for det ukjente (les: islam) styre oss. I stedet bør fokuset på konsekvensene av et slikt forbud stå sentralt. Det er hensiktmessig å spørre om samfunnet vi lever i vil være tryggere hvis mennesker blir tvunget til å undertrykke sider av sitt liv for å tilpasse seg flertallet, eller om det vil føre til økt polarisering?

Det er først viktig å understreke at det er misvisende å bruke fellesbetegnelsen «slør» for både hijab og niqab, slik Storhaug bevisst gjør. Det er villedende, fordi niqab, som kun brukes av en håndfull muslimske kvinner i Norge, dekker hele kroppen bortsett fra øyene. Hijab derimot, som er mer utbredt blant praktiserende muslimer, dekker bare hodet, og hele ansiktet eksponeres. Å kalle hijab for et «slør» skaper derfor negative assosiasjoner og er med på å skape en unyansert politisk og kulturell debatt. I tillegg fratar det muslimske kvinner muligheten til en balansert diskusjon basert på deres egen opplevelse av å bruke hodeplagget, som de verken anser som et slør eller et hinder i jobb eller studier. Hvem er det egentlig som skaper hindringer i samfunnet da? Muslimene som bruker hijaben og som ikke har makt eller innflytelse i samfunnet? Eller politikere og organisasjoner som Human Rights Service som skaper et ensidig og feilaktig bilde av muslimer som kvinneundertrykkere og barbarere, samtidig som de hetser opp nok medieoppmerksomhet til å spre en bølge av frykt gjennom hele samfunnet?

For en del ikke-muslimer er det kanskje vanskelig å fordøye at mange bruker hijab fordi de mener at det er pålagt i deres religion. Det er deres måte å utøve sin tro på og vise sin kjærlighet til Gud. Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer har Islamic Human Rights Commision og andre interesseorganisasjoner rapportert at muslimske kvinner ikke opplever hijab som kvinnefiendtlig eller undertrykkende. De føler seg frigjorte, men samtidig skjermet fra det uheldige slankepresset og kroppsfikseringen som så mange ungdom sliter med i dagens samfunn.

Storhaug skrev nylig i en artikkel at «kjernen i opplysningstiden er kritisk fornuft og opprør mot undertrykking». Jeg tillater meg å minne om at Europas opplysningstid var preget av imperialisme, folkemord og slavehandel. Det foregikk en storstilt utnyttelse og utryddelse av befolkninger i Asia, Afrika og Midtøsten, sammen med en storstilt plyndring av kulturelle skatter, som i dag er plassert i museer i Europa og USA. De sosiale og økonomiske mekansimene som ble initiert under opplysningstidens imperialisme er årsaken til at verden ser ut slik den gjør i dag. Derfor er det paradoksalt at Storhaug preker om «opprør mot undertrykking» når hun samtidig nekter å høre på stemmene til praktiserende muslimer som sier nei til hennes totalitære forslag; et forslag som har til hensikt å undertrykke deres demokratiske rett til religionsfrihet.

Jeg deler ikke Storhaugs eurosentrisme som ser verden ut fra Samuel Huntingtons «clash of civilizations». Det er mer fruktbart å fokusere på en allianse mellom sivilisasjoner enn å spre hat og frykt basert på overdrivelser og essensialisering som skaper både mistillit og utrygghet.

Hvorfor trengs det et forbud utelukkende rettet mot muslimske kvinner? Hvorfor ikke et forbud for å redde de langhårete og skjørtebærende kvinner i visse kristne menigheter? Mye dreier seg om forestillingen om en islamisering av Europa, og frykten for terrorangrep utført av muslimer. I følge Europol var det i alt 498 registrerte terrorangrep i EUs medlemsland i 2006. Mens 424 angrep var utført av separatister, var det kun ett (mislykket) angrep utført av en islamistgruppe i Tyskland. Spørsmålet blir da hvor stor terrortrussel islam egentlig er i Europa. Og vil et hijabforbud eller andre forbud rettet mot den muslimske minoriteten hindre en radikalisering? Er det en sannsynlig sammenheng mellom et forbud mot hodeplagg og den reelle terrortrusselen vi står ovenfor?

I januar 2006 kunne FNs utsending for religionsfrihet legge fram sin rapport om hvordan det franske forbudet mot religiøse symboler i skole sendte ut en demoraliserende beskjed til religiøse minoriteter i Frankrike (Civil and political rights, including the question of religious intolerance, 2006). Den ydmykelse mange følte av å bli nektet adgang til utdannelse og delvis arbeid fordi de ville følge sin religion førte til en radikalisering av religiøse minoriteter og spesielt muslimer. Stigmatisering av hijab i Frankrike har ført til en bølge av religiøs intoleranse. Et hijabforbud, mente FNs rapportør, vil sette kvinners fremtidige muligheter på spill. Vi må ikke glemme at veien mot likestilling for norske kvinner har gått gjennom utdanning og arbeid. Jeg mener at vi kan bruke mange av de samme metodene for å fremme likestilling for minoritetskvinner, både med og uten hijab.

Hege Storhaug sa nylig i et intervju på NRK Kulturnytt at hijab er et «symbol på islamisme og antidemokratiske tendenser» og at klesdrakt er en nøkkel til å forstå samfunnet verdimessig og utviklingsmessig. Det er forbausende at Storhaug og hennes støttespillere ikke innser hvor udemokratisk deres forslag er, og hvordan det vil hindre muslimske kvinner i å skape en positiv utvikling i sine liv. Hvis vi kan evaluere et samfunn basert på menneskers klesmåte, vil et totalt hijabforbud sende klare signaler om at Norge er et intolerant samfunn som bryter med FNs menneskerettighetserklæring om religionsfrihet. Det vil i tillegg føre til et fragmentert samfunn - minoritetene vil verken føle tilhørighet eller lojalitet til et samfunn som ikke tillater viktige aspekter ved deres religiøse og kulturelle tradisjoner. Spørsmålet hele Norge bør stille seg er: Er det et slikt samfunn vi ønsker?

UENIG MED STORHAUG: - Jeg deler ikke Storhaugs eurosentrisme, skriver Iffit Qureshi. Foto: JEANETTE LANDFALD Vis mer
MOT SIN HENSIKT: - Det er forbausende at Hege Storhaug og hennes støttespillere ikke innser hvor udemokratisk forslaget om å forby hijab er, skriver Iffit Qureshi.