KJEMPER OM INNFLYTELSE:  Forsvarets etterretningstjeneste og generalløytnant Kjell Grandhagen beskriver stormaktenes posisjonering i Afghanistan som en kamp om innflytelse.  Foto: Jacques Hvistendahl
KJEMPER OM INNFLYTELSE: Forsvarets etterretningstjeneste og generalløytnant Kjell Grandhagen beskriver stormaktenes posisjonering i Afghanistan som en kamp om innflytelse. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Stormaktenes kamp om innflytelse

USA har forsøkt å ha regien, men nå presser Kina, India og Iran på for å få økt innflytelse i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Amerikanerne invaderte Afghanistan for å knuse terroren, og for å hevne 11. september. Al-Qaidas maktposisjon i fjellandet er knust. Osama bin Laden er likvidert. Taliban - som hadde latt al-Qaida få fest i landet ble jaget, og har siden invasjonen i årsskiftet 2001/2002 drevet geriljakrig.

Nå har USA startet tilbaketrekningen av soldater, men ønsker fortsatt å beholde sin politiske innflytelse i det krigsherjede landet.

I trusselvurderingen til Forsvarets E-tjeneste forventes det at stormakten India vil utvikle sine økonomiske aktiviteter i Afghanistan. E-tjenesten mener også at India forsøker å utvide og forsterk det militære samarbeidet med regimet til president Hamid Karzai.

«På samme tid vil inderne forsøke å fornye kontrakten med lederskikkelser i tadsjikiske og usbekiske grupper, så vel som å knytte forbindelser inn i det pashtunske miljøet. Målet er å skaffe seg flere ben å stå på i sin relasjon til Kabul før ISAFs tilbaketrekning i 2014.»

Stoppe Pakistan
E-tjenesten forklarer indernes engasjement i Afghanistan slik:

«For det første ønsker inderne å demme opp for pakistansk innflytelse og befeste sin stilling som asiatisk stormakt. For det andre arbeider India for tilgang til energiråvarer og markeder i Sentral-Asia via Afghanistan. For det tredje ønsker India tilgang til afghanske naturressurser, særlig mineralforekomster. Her er India i et konkurranseforhold til Kina.»

India søker godvilje i Kabul gjennom å yte lån og bistand til Afghanistan. Verdens nest mest folkerike nasjon investerer også i infrastrukturprosjekter i Afghanistan.

Kina rører på seg
Den andre stormakten i Asia - verdens mest folkerike land Kina - ønsker for enhver pris ikke å bli assosiert med NATO og USA. Fordi kineserne ønsker å unngå å bli mål for aksjoner fra Taliban.

Kina har også tre hovedinteresser for sitt engasjement i Afghanistan:

«For det første ønsker Kina å demme opp for andre regionale aktører, særlig Russland og India. For det andre er stabilitet og intern sikkerhet viktig. Kineserne er særlig opptatt av å forhindre bånd mellom opprørsgrupper i Afghanistan og uigurer i Kina. For det tredje har kineserne voksende økonomiske interesser i Afghanistan.»

Irans interesser
Også prestestyret i Iran har en rekke interesser i nabolandet Afghanistan. Overordnet er Irans egen sikkerhet. Islamistregimet i Tehran ønsker ikke at Afghanistan skal bli en plattform for eventuelle fiendtlige aktiviteter mot landet, eller at uroligheter i Afghanistan skal spre seg til Irans grenseprovinser.

E-tjenesten mener Iran opplever pakistansk innflytelse i nabolandet som potensielt truende og motsetter seg tilstedeværelsen av vestlige styrker.

Irans økonomiske interesser i Afghanistan kan også knyttes til prestestyrets egne sikkerhetsvurderinger for Iran.

I rapporten fra E-tjenesten heter det:

«Ettersom lederskapet i Teheran isoleres av internasjonale sanksjoner og den økonomiske krisen i landet forsterkes, ønsker Iran å opprette en landbro for handel nordøstover gjennom Afghanistan.»

Lederskapet i Iran søker aktivt å opprette kontakt med de ulike aktørene i Afghanistan, slik at landet får best mulige relasjoner til den eller de grupperingene som kommer til makta i Afghanistan etter valget i 2014.

«Iran benytter seg videre av bånd til ulike væpnede grupper i Afghanistan for å påvirke vestlige interesser og tilstedeværelse i negativ retning, men trolig også for å tilpasse de politiske styrkeforholdene i landet i sin favør.»

Analytikerne i Forsvarets E-tjeneste konkluderer slik:

USA avgjør
«Afghanistans naboland har konkurrerende interesser i regionen, og Afghanistan blir brukt som en arena for deres rivalisering. USAs tilstedeværelse etter 2014 vil påvirke denne rivaliseringen, og hva det strategiske sikkerhetssamarbeidet mellom USA og Afghanistan innebærer, vil ha betydning for de regionale aktørenes videre veivalg i Afghanistan.»

Og videre:

«Disse aktørene har evne og vilje til å påvirke utviklingen i Afghanistan i negativ retning dersom utviklingen vurderes å ikke være i henhold til deres interesser. Det er ingen indikasjoner på at det vil bli vesentlige endringer i denne situasjonen i løpet av 2013.»