BLE STENGT: Fylkesvei 17 ved Helgelandsbrua ble stengt tidligere i dag. Brua er et av stedene som ble rammet av svært kraftige vindkast. Foto: Statens vegvesen / NTB scanpix
BLE STENGT: Fylkesvei 17 ved Helgelandsbrua ble stengt tidligere i dag. Brua er et av stedene som ble rammet av svært kraftige vindkast. Foto: Statens vegvesen / NTB scanpixVis mer

Stormen «Ylva» herjer i Nord-Norge

Stormen blåser «feil vei». Derfor kan «Ylva» føre til enda større skader

Fralandsstormen «Ylva» kommer ikke fra der de kraftige stormene pleier.

(Dagbladet): Stormen «Ylva» har herjet på sin ferd i Nord-Norge. Veier er blitt stengt på grunn av tunge gjenstander som flyr i alle retninger, hustak har blåst av og trær faller.

Men stormen er ulik de fleste andre kraftige stormer. Det er målt vindhastigheter på 163 kilometer i timen i Nordland, noe som tilsvarer 45 meter per sekund. Men de kommer ikke der de vanligvis kommer fra, nemlig i havene vest for Norge.

Det er et lavtrykk i Norskehavet og høytrykk over Kolahalvøya som setter opp et kraftig sørøstlig vindfelt med storm styrke over deler av Nord-Norge.

Lunefull storm

«Ylva» kommer dermed fra sørøst og blåser ut mot havet.

- Som regel når det er skikkelig uvær, kommer det fra nordvest i form av pålandsvind. Denne vinden som kommer fra sørøst er mer lunefull og gir store lokale variasjoner. Det betyr at noen kan få veldig lite vind, mens det pågår for fullt i nabobygda eller nabodalen, forklarer statsmeteorolog ved værvarslinga i Nord-Norge, Ida Fossli til Dagbladet.

Årsaken er at vinden kommer fra land og bryter over fjell og under fjorder før den treffer.

- Det blir større lokale variasjoner, og de kraftige vindkastene kan føre til store ødeleggelser på infrastruktur og annet. Det blir også mindre forutsigbart hvor de kraftigste vindene treffer, sier hun.

- Påvirker bygninger uansett

Tidenes sterkeste storm som er målt på det norske fastlandet, traff tidlig på morgenen 1. januar 1992. Nyttårsorkanen rammet kysten fra Nordvestlandet til Helgeland hardest.

Ifølge Teknisk Ukeblad kom det inn over 40 000 skademeldinger etter stormen med vindstyrker på 65 m/s. I tillegg ga den bygningsskader for 1,3 milliarder kroner. Den førte også til en grundig gjennomgang av daværende byggeregler, og en kraftig innskjerping av kravene, skriver ukebladet.

Kan Nord-Norges infrastruktur og bygningsmasse være bygget feil vei, og rett og slett ikke dimensjonert for en kraftig storm fra øst? Vi spurte sjefforsker ved SINTEF Byggforsk, Berit Time. Hun leder prosjektet Klima 2050, som undersøker ekstremvær og klimaendringer spesielt sett i sammenheng med bygg og infrastruktur.

- Hvis vinden er kraftig nok, påvirker den bygninger uansett hvor vinden kommer fra, sier hun til Dagbladet.

- Blir lett skader

Regelverket som ble skjerpet etter 1991 skal sørge for at bygninger er bedre dimensjonert for vind.

Ulike deler av landet har ulike vindkart som sier hvor mye vind byggene skal dimensjoneres for å tåle.

- Når kraftig vind kommer fra andre siden, kan det føre til at det som før har ligget i le blir truffet. Det er lett at det blir skade på ting som ikke er godt nok sikret og tidligere har fått ligge i fred. Du mobiliserer vanligvis for at det kommer fra vest, og er ikke helt forberedt når det kommer fra en annen kant, sier Time til Dagbladet.

- Forventer store skader

Enn så lenge er det uklart hvor store skader «Ylva» vil føre med seg, men forsikringsselskapet If forventer flere skader fra stormen.

- Det er umulig å si hvor mange og hvor store skader «Ylva» vil gjøre i Nord-Norge. En del tak kan nok være utsatt og i fare for å blåse helt eller delvis av hvis vindkastene tar tak. «Ylva» kommer fra en retning som er relativt sjelden under vinterstormene i nord, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If.

Ifølge Frende forsikring har de allerede passert 40 skader etter uværet, og venter stor pågang også inn mot helgen.